Integrering i Kristiansand 

Antallet mennesker fra Irak og Somalia har økt betraktelig de senere årene, og Kristiansand kommune er avhengig av å tilrettelegge slik at det ikke skapes for store skiller mellom de ulike etnisitetene og religionene. Visse steg har allerede blitt tatt gjennom at det ble bygget en moske i 2014, samt at det har blitt åpnet ulike sentere rundt om å byen. Både som samlingsted og som støtte for å opprettholde deres kultur. Spørsmålet er om Kristiansand gjør en god nok jobb med integreringen av disse menneskene.

En kilde som er av utenlandsk bakgrunn og ønsker å være anonym, har engasjert seg mye i rasisme debatten i Kristiansand. Han mener at Kristiansand kommune mangler kompetanse for å oppnå målet om likestilling for alle.

- De klarer ikke å rekruttere nok fra de flerkulturelle miljøet, spesielt inn i de viktige fagstillingene og avdelingene som skal bistå disse etniske og religiøse grupper. Ja, de har det med når de utlyser en stilling, men det blir ofte med det. Det er mye fokus på kvinner og menn i samfunnet men for lite fokus på rekrutering av flerkulturelle, legger han til.

Til tross for at han stiller seg litt kritisk til kommunens gjennomføring, mener han likevel at målet ikke er uoppnåelig.

- Dette er ikke vanskelig å oppnå hvis de er mer tydelige i strategien sin og går ut og rekrutterer og fremstår som de beste. På den måten vil det også smitte på næringslivet. Man må også se på deres utdanning fra utlandet og gjør det enklere å få godkjent dette.

Han mener at fremmedkulturelle grupper blir prioritert i byen, men at det fremdeles er en lang vei å gå.

- Det er en del frustrasjon som kan bli uheldig hvis man ikke tar tak i dette nå. Man må snu den offentlige tankegangen slik at de blir sett på som ressurser, ikke stakkarslige.

 

Homofil i Kristiansand

Det å skape en trygg og aksepterende by for mennesker av ulike seksuelle legninger og lignende, er også en del av prosjektet. Kristiansand har de senere årene vært mye i fokus når det kommer til nettopp dette, grunnet håndteringen av nynazistene da de dukket opp under fjorårets pride-parade. Kristiansand er også kjent for sine kristne grunnverdier hos en stor del av befolkningen.

[img182956_2LM]

Rebekka Andrea Milde (22) som er kjent fra nrk-serien «ut av skapet», har studert i Kristiansand både i 2015 og nå i 2017. Hun syns ikke det har vært en dans på roser å skulle være åpen om sin legning i denne byen.

- Jeg har møtt en del motstand rundt min legning i form av fordommer og negative utsagn. Da jeg gikk på Ansgar i 2015, fikk jeg høre utsagn som «du burde ikke få lov til å gifte deg i kirken». Det hente også at foreleserne nevnte homofili i negative og irrelevante sammenheng under forelesninger. Det var aldri var noe tvil om at flere av mine klassekamerater mente at jeg var mindre verdt pga min legning.

Hun forteller at hun merket store kontraster da hun flyttet fra hjembyen Bergen til Kristiansand, i forhold til tilbud og tiltak for LHBT-personer.

- Det er ingen ordentlige skeive utesteder eller møteplasser for LHBT-personer her i byen, noe som er skuffende. Og de få gruppene som eksisterer blir det ikke godt nok informert om.

Videre poengterer hun at kommunen burde ta flere grep for at disse holdningene skal endres.

- Det blir snakket lite noe om, det er ikke nok åpenhet og det finnes ingen talspersoner som setter lys på det. Jeg mener at det burde blir mer informert i skolesammenheng. Kommunen burde bevisst ansette mennesker som ikke fronter visse religiøse meninger, men er liberale nok til å informere. Da vil unge som vokser opp i denne byen ikke se på homofili som tabu, men være lært opp til at LHBT-personer er en del av samfunnet fremfor noe som man ikke snakker om.

Når Rebekka tenker tilbake på da nynazistene demonstrerte i markens, og det ble som kjent mye oppmerksomhet rundt hvordan dette ble håndtert av politiet, var hun selv tilstede og er enig i kritikken som oppsto i etterkant av dette.

- Jeg ble veldig sjokkert over hvordan det ble håndtert av politiet. Det jeg så var langt ifra likestilling, så jeg håper kommunen og politiet har lært fra den hendelsen. Det er selvfølgelig veldig positivt å se at det er mye større oppmøte under skeive sørlandsdager med årene, men hendelsen med nynazistene gjenspeiler at kommunen generelt ikke har gjort nok. Det virker heldigvis som om dette har resultert i lærdom, i og med at årets parade ble gjennomført langt mer fredfullt og storslått.

 

Les om kommunen sitt mål for en mer inkluderende by her.