Sørnett

Basillen biter

Kjell-Erik Mathiassen og Christoffer peker ut kursen med en rødlig solnedgang i bakgrunnen.

Kjell-Erik Mathiassen og Christoffer peker ut kursen med en rødlig solnedgang i bakgrunnen.

Geocaching er en sport hvor man bruker GPS til å lokalisere såkalte cacher, bokser lagt ut av andre deltakere i sporten. Kjell-Erik Mathiassen er en av Sørlandets mest aktive geocachere. Tirsdag ble vi med han på tur.

Publisert:

[nggallery id=394]

Basillen

 - 900 meter den retningen, sier Kjell-Erik Mathiassen.


Han ser opp fra GPS-en sin og peker innover mot en hevning i det snødekte terrenget. Minusgradene nærmer seg ti, men de preller av, han er kledd for en vinternatt. Militær-klær på kroppen, hjorteskinn og truger i sekken, samt en spade i tilfelle cachen skulle befinne seg under mengder med snø. Målet er Nasbøvarden og det som ligger begravet der.


- Skal vi inn dit da? spør Christoffer Fonahn ved et veiskille, og vi begynner å traske.Den sammenpressede snøen under oss knaker. Christoffer er en kollega av Kjell-Erik. Han har selv tatt 30 geocacher, alle gangen har han blitt dratt med av Kjell-Erik, som har tatt 837 geocacher i sin snart et år lange karriere som geocacher. Kjell-Erik er ikke bitt av basillen, han er basillen.


I følge han selv har han fått et titals personer på Sørlandet til å kaste seg inn i den verdensomspennende sporten.


Kjell-Erik kunne snakket ustanselig i timevis om geocaching: hvordan man går frem for å starte,GPS-koordinater,hvilke opplevelser han har hatt på sine utallige turer, og mye mer.


Men vi må gå, og vi går. Pusten er tung. Ved jevne mellomrom passerer vi skiløpere i den preparerte skiløypen. De plassene hvor løypen ikke er preparert, er snøen løs slik at vi av og til tryner.En skiløper spør om vi har planer om å overnatte.


 Kjell-Erik er ikke sikker på om den utlagte cachen lar seg finne i dag, han har sjekket loggen og ifølge nettsiden geocaching.com ble den sist sjekket i solrike August. Mye har forandret seg siden den gang.

Rådyr


 Sporten har i det siste blitt hakket mer tilgjengelig for allmennheten etter at en app ble introdusert, slik at man kan bruke GPS-en på mobilen med allerede innlagte turer i stedet for å måtte kjøpe egen GPS. Selv bruker geocahingens Lars Monsen GPS, både fordi den ansees som mer nøyaktig og fordi den har lengre batterilevetid. Pris? Cirka 3000 kroner.


 Noen ganger stanser Kjell-Erik opp for å se på GPS-en sin for å dobbeltsjekke at vi er på rett kurs. Mens vi går mimrer Kjell-Erik og Christoffer til den gangen de på en av sine turer plutselig stod ansikt til ansikt med et rådyr. De hadde akkurat klart å lokalisere cachen.


- GPS-pilen pekte rett mot rådyret. Det var lenge helt rolig og bare stirret på oss. Bare en avstand på fire meter skilte oss.


Plutselig hoppet den opp og bykset utfor et lite stup. De var ikke klar over at de hadde låst den inne i et hjørne. Den hadde ligget og sovet en halv meter fra cachen de var på leting etter.


[faktaboks]


 Det er noe av poenget med caching; det uforutsigbare, øyeblikkene som oppstår, enten ved synet av spesielle dyr eller ved inntaket av frisk luft og fantastisk utsikt. Reisen er målet, er litt av tankegangen. Men for Kjell-Erik vil alltid cachen være det aller viktigste. Når folk legger ut ny cacher på nettet prøver han ofte å være den første til å ta dem. Det gir anerkjennelse, for i geocahingmiljøet henger en såkalt «first to find» høyt.


 Miljøet på Sørlandet?


Det finnes ingen nøyaktig statistikk, men ifølge Kjell-Eriks omtrentlige estimater finnes det kanskje noe sånt som 120 seriøse geocachere i kristiansandsområdet, hvorav cirka 20 kan bli sett på som blodseriøse (For å lese om noen av dem, klikk her). Kjell-Erik går under sistnevnte kategori, han er ute minst en gang i uken og i sommerferien nesten hver dag. Han arrangerer og tar ofte initiativ til å dra med seg andre cachere ut i friluft. Den avsatte dagen for skattetokt er tirsdager, eller «Tirsdagsturer», som den kristiansandbosatte siddisen så fint kaller det.

[img83646_2RM]

Den røde solnedgangen som fulgte oss i ryggen når vi startet er blitt erstattet med en kraniehvit måne. Vi har gått i en og en halv time når skiløypen svinger til venstre, slik at vi med ett kommer betraktelig nærmere målet vårt. Pulsen øker, skatten er nær.


- Nå er den bare førti meter unna, sier Kjell-Erik med nesen i GPS-en.


Han ser opp fra den og inn en plass utenfor løypen. Han stiger ut i den knehøye snøen, og vi følger etter. Vi kommer til et tre og en liten fjellsprekk, og Kjell-Erik vet at vi har funnet rett lokasjon. Men lar cachen seg finne i all snøen? Han tar opp en lommelykt.


Christoffer begynner å spa bort snø fra fjellsprekken, så reiser han seg og lar Kjell-Erik overta. Han spar med hendene mens han ligger på knærne.


- Den skal ligge her. Vi er nære, sier han.


Kollega Christoffer tenner seg en røyk.


Det er svært sjelden at Kjell-Erik går bort fra en cache-plass uten å finne den, selv om det har hendt. Noen ganger kan det være at den er blitt flyttet på, til stor frustrasjon for de som potensielt har gått i timesvis for å finne den.


- Der er den! sier han og drar ut en liten plastboks fra en plastikkpose, fingrene hans er sterkt nedkjølt, men det gjør ingenting; for cachen er funnet.


Han åpner boksen. I den ligger noen små tilfeldige eiendeler folk har etterlatt seg, blant annet en liten tøymus og et rosa sugerør. Det finnes eksempler på folk som har plassert verdifulle ting i cachene de besøker, til stor glede for neste cacher. Men det viktigste ved en cach er ikke gjenstandene man av og til finner, men den lille notisboken som gjør det mulig for geocachere å skrive ned nicket sitt(brukernavnet sitt på nettet). Slik «får» de en cach og kan på den måten bevise at de har vært og funnet den. Kjell Erik skriver ned dato og nicket «Kemathi».


 Det handler om prestisje i nettsamfunnet, men aller viktigst er den personlige tilfredsstillelsen ved å ha opplevd og ikke minst nådd turmålet. Det er stummende mørkt når vi setter kursen mot bilen, cirka en mil er tilbakelagt når vi finner den. For meg er det første gang, for Christoffer trettiførste gang. For Kjell-Erik er den 837 cachen et faktum.


[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=FsXeUBd-J04[/youtube]