Sørnett

Filmanmeldelse: Kvinnen som drømte om en mann

Foto: www.filmweb.no

Foto: www.filmweb.no

"Kvinnen som drømte om en mann" er en film som viser hvor farlig det kan være å ikke vite forskjellen på virkelighet og drømmer.

Publisert:

Kvinnen som drømte om en mann – filmanmeldelse

Originaltittel: Kvinden der drømte om en mand

Nasjonalitet: Dansk

Regi: Per Fly

Med: Sonja Richter, Marcin Dorocinski, Michael Nyqvist, Alberte Blichfeldt, Monika Krzywkowska

Lengde: 1 t. 35 min

Genre: Drama

Aldersgrense: 15 år

Produksjonsår: 2010

Premiere: 28. januar 2011

I dette dramaet av Per Fly møter vi den kvinnelige motefotografen ”K”, som er lykkelig gift med Johan (Michael Nyqvist) og har en liten datter, Josephine. ”K” (Sonja Richter) er på vei til å bli en suksessfull internasjonal motefotograf, og lever et perfekt liv. Hun er pen, fremgangsrik og elsket. Men selv om livet til ”K” ser ut til å være komplett, skjuler det seg noe bak den skinnende fasaden. Hun plages av en drøm, som gjentar seg hver eneste gang hun sover. I drømmen ser hun seg selv vandrende i en kald og steril hotellkorridor. Hun kommer frem til en åpen dør og titter inn i rommet, hvor det sitter en gråtende, naken mann på sengen. Hun fortsetter å iaktta den gråtende mannen (Marcin Dorocinski), som beveger seg mot den åpne verandaen i hotellrommet. Mannen hopper fra verandaen og begår selvmord.

”K” reiser til Paris for å jobbe, da hun en dag får øye på mannen som har tatt plass i drømmene hennes. Han er en totalt ukjent, og hun blir mer og mer oppslukt av han. Hun forfølger han i Paris, og slik starter et turbulent kjærlighetsforhold, som senere får uante og skremmende konsekvenser som setter hennes perfekte liv i fare.

Kvinnen som drømte om en mann er dramaturgisk sett en stor tankekonstruksjon, som gir publikum et innblikk i karakterenes tanker i 95 minutter. Det første en legger merke til, er de triste og duse tonene av grått som dominerer gjennom hele filmen. Det visuelle er som et melankolsk kunstverk, som står bak all dramatikken i filmen. Handlingen er heller stillestående, med få anelser av spenningsoppbygging. Handlingen kan også oppfattes som noe uklar og forvirrende, fordi den foregår i en drøm. Den sjeldne forekomsten av samtaler mellom karakterene gjør filmen lite spennende og en smule langtrukket. 95 minutter føles ut som 200 minutter. Opptrappingen til høydepunktet, som merkverdig nok ikke viser seg før de siste to minuttene av filmen, holder seg på et litt for lavt plan med tanke på at sjangeren er drama. Med scener fylt av estetiske virkemidler som nakne kropper og strategisk lysbruk, kan filmen minne mer om et stykke samtidskunst enn en film med en historie.

Karakterene er noe urealistisk fremstilt, med tanke på at de sjelden samtaler, eller ter seg som normale mennesker. Ansiktsmimikken til karakterene er alvorlig til enhver tid, noe som gir karakterene et umenneskelig preg med lite troverdighet. Som skuespiller bak rollen ”K” gjør Sonja Richter en fremragende prestasjon, derfor er det synd den andre hovedrolleinnehaveren, Marcin Dorocinski, ikke er imponerende på lik linje. Til tross for at filmens tema er farlig kjærlighet, finnes ingen gnist mellom hovedrollene Dette resulterer i at lidenskapen i filmen ikke føles ekte. Kanskje er det bevisst fra regissør Per Flys side, for å forsterke at deler av filmen er som en drøm?

Filmen mangler ikke dramatikk, men den mangler spennende dramatikk. Grunnen til dette kan være fordi filmen skal være en reise gjennom de irrasjonelle tankene til karakterene. Visse deler av tankene til rollene samsvarer ikke med virkeligheten som presenteres i filmen. Per Fly tar publikum med på en melodramatisk ferd hvor virkeligheten til ”K” fremstår som fiksjon. Selv skildringen av naturlige handlinger blir unaturlig og mekanisk fremstilt av hovedrollene.

Kvinnen som drømte om en mann er ikke en film i bunnkategori, men heller ikke en film i øverste kategori. Det som ga et positivt inntrykk, var bruken av det estetiske. Fargebruk, miljø og kameraposisjoner ble brukt på en interessant måte. Musikken i filmen forsterket følelsene til karakterene, og bidro med å skape dramatikk. Skuespillerprestasjonene var så som så, men det er dramaturgiens hovedkomponent handling som mangler i denne filmen.

Jeg anbefaler ikke filmen til de som ønsker å se en dramatisk film med et realistisk samt spennende handlingsforløp. Filmen er perfekt for deg som ønsker å få et innblikk i en og flere personers psykotiske tanker og drømmer.

Filmen får av meg terningkast 3

[sniplet faktaboks]I dette dramaet av Per Fly møter vi den kvinnelige motefotografen ”K”, spilt av Sonja Richter. Hun er lykkelig gift med Johan (Michael Nyqvist) og har en liten datter, Josephine. ”K” er i ferd med å bli en suksessfull internasjonal motefotograf, og lever et perfekt liv. Hun er pen, fremgangsrik og elsket. Men selv om livet til ”K” ser ut til å være komplett, skjuler det seg noe bak fasaden.

[img29609_2RM]

Hun plages av en drøm, som gjentas hver eneste gang hun sover. I drømmen ser hun seg selv vandrende i en kald og steril hotellkorridor. Hun kommer frem til en åpen dør og titter inn i rommet, hvor det sitter en naken mann på sengen. Hun fortsetter å iaktta den mystiske mannen (Marcin Dorocinski), som beveger seg mot den åpne verandaen i hotellrommet. Mannen begynner å gråte før han hopper fra verandaen og begår selvmord.

”K” reiser til Paris i forbindelse med jobben, da hun en dag får øye på mannen som har tatt plass i drømmene hennes. Han er en totalt fremmed, og hun blir mer og mer besatt av han. En dag forfølger hun mannen, og slik starter et turbulent kjærlighetsforhold, som senere får skremmende konsekvenser som setter hennes perfekte liv i fare.

"Kvinnen som drømte om en mann" er dramaturgisk sett en stor tankekonstruksjon, som gir publikum et innblikk i karakterenes tanker i 95 minutter. Det første en legger merke til, er de triste og duse tonene av grått som dominerer hele filmen. Det visuelle er som et melankolsk kunstverk, som hovedsaklig skaper dramatikken i filmen. Handlingen er noe stillestående, med få hint av spenning. Handlingen kan oppfattes som noe uklar og forvirrende, fordi den foregår i en drøm. Den sjeldne forekomsten av samtaler mellom karakterene gjør filmen lite naturtro og en smule langtrukket. 95 minutter føles ut som 200 minutter.

Opptrappingen til høydepunktet, som merkverdig nok ikke viser seg før de siste to minuttene av filmen, holder seg på et for lavt plan

[img29609_3RM]

med tanke på at sjangeren er drama. Med scener fylt av estetiske virkemidler som nakne kropper og strategisk lysbruk, kan filmen minne mer om et stykke samtidskunst enn en film som er skapt for å underholde.

Karakterene er urealistisk fremstilt, de har sjelden samtaler og oppførselen er ikke menneskelig. Ansiktsmimikken til karakterene er alvorlig til enhver tid, noe som gir karakterene et umenneskelig preg. Som skuespiller bak rollen ”K” gjør Sonja Richter en fremragende prestasjon, derfor er det synd den andre hovedrolleinnehaveren, Marcin Dorocinski, ikke er fullt så imponerende.

Til tross for at filmens tema er farlig kjærlighet, finnes det ingen gnist mellom hovedrollene. Dette resulterer i at lidenskapen i filmen ikke føles troverdig. Kanskje er det bevisst fra regissør Per Flys side, for å forsterke at deler av filmen skal være som en drøm?

Filmen mangler ikke dramatikk, problemet er at dramatikken ikke kommer til sin fulle rett. Grunnen til dette kan være fordi filmen skal være en reise gjennom de irrasjonelle tankene til karakterene. Visse deler av tankene til rollene samsvarer ikke med virkeligheten som presenteres i filmen. Per Fly tar publikum med på en melodramatisk ferd hvor virkeligheten til ”K” fremstår som fiksjon. Selv skildringen av naturlige handlinger blir unaturlig og mekanisk fremstilt av hovedrollene.

"Kvinnen som drømte om en mann" er ikke en film i bunnkategori, men heller ikke en film i øverste kategori. Det som gir et positivt inntrykk, er bruken av estetiske virkemidler. Fargebruk, miljø og kameraposisjoner blir brukt på en interessant måte. Musikken i filmen forsterker følelsene til karakterene, og bidrar med å skape dramatikk. Skuespillerprestasjonene er så som så, men det er dramaturgiens hovedkomponent handling som mangler i denne filmen. Jeg anbefaler ikke filmen til de som ønsker å se en dramatisk film med et realistisk samt spennende handlingsforløp. Filmen er perfekt for deg som ønsker å få et innblikk i en og flere personers psykotiske tanker og drømmer.

Filmen får av meg terningkast 3.