- Denne dagen skulle egentlig foregå  litt i stillhet, fordi da jeg ble 40 år hadde vi et stort selskap, men da jeg så datoen for når Ikea skulle åpne tenkte jeg “ Å, da må vi gjøre noe gøy!” forteller Bente Norman.

Det er vel det man kan kalle en noe utradisjonell 50-års feiring?

- Ja, det ble det. Det noe med det med å gripe muligheter som er der akkurat her og nå. Det å hoppe i det og gripe dagen. Så er jeg jo glad i Ikea da, sånn som mange andre. Sier hun og kikker bort på den stadig voksende køen.

Bente sto utenfor Ikea allerede klokken 07:50. Med seg hadde hun datteren, Lene Norman og venninnen Rita Jacobsen. Damene skulle egentlig reist klokka syv med tanke på kø, men så bestemte de seg for å dra halv- åtte i stedet.

- Vi kom i god tid, så vi har hatt frokost og sånn i bilen. Vi har smurt rundstykker og drukket kaffe. Bare kost oss.
Jeg tenkte vi skulle invitere en gjeng ut her, og så ringte mannen min for å få et bord sånn at vi kunne spise middag, forteller Bente.

Dette synes Ikea var gøy, men de var redd for at det skulle komme så mange mennesker til åpningen at de ikke klarte å oppfylle det ønsket. I stedet kom de hjem til Bente på fredag. Da hadde hun samlet 20 personer i stua si, og kl 19:00 var Ikea- patruljen på døren med bløtkake og presanger.

- Vi hadde lagd masse flagg og vimpler, og vi hadde Ikea-logoer på alle brus- og vinflaskene, sier Rita

På menyen stod selvfølgelig kjøttboller og potetstappe.

- De ville at vi skulle komme ut her i dag, så dro de meg opp på scenen. Jeg fikk gavekort, pluss at jeg har fått kjøkkenhjelp som skal hjelpe meg å tegne kjøkkenet som jeg skal ha i det nye huset mitt.

Tror du at du er over gjennomsnittet glad i Ikea?

-  Det er du, du er jo helt gal etter Ikea. Jeg er jo oppvokst med katalogen og vi har vært flere ganger på Ikea i Stavanger, kommer det fra datteren Lene.

-  Jeg synes jo det er gøy. Bare opplevelsen med det å gå inn og se alle fargene og formene. Det er ikke det viktigste i livet mitt, det er det ikke, men det er en gøy del av hverdagen.

Resten av dagen skal tilbringes på Ikea til damene ikke orker mer.
Til tonene fra sangen “I’m walking on sunshine” forsvinner de inn i folkemengden, og de går neppe tomhendte hjem.