- Planen i dag var at vi skulle teste bruk av radar, for det var meldt mye regn. Men det ser ikke ut som om vi traff helt med den.

Det er Lars Erik Pettersen, dagens skipper på redningsskøyta “Kaptein Egil J. Nygård”, sine ord. Ganske ironisk, i grunn. Regnet, som har bøttet ned over Kristiansand sammenhengende de siste dagene, er borte. Himmelen som for et par timer siden var like grå og våt som fjorden, har klarnet opp, og det hele minner mer og mer om en fin høstkveld. Til tross for at det stadig blåser friskt.

- Det som er med radar er at det er en del utfordringer når det er støy i lufta. Regn og mye sjø.

[img76185_2RS]

Sesongbasert

Og det er slike forhold Lars Erik Pettersen og hans mannskap på redningsskøyta må være vant til. De må være parat til å rykke ut på kort varsel, uansett vær og vind. I dag består mannskapet av Mads Henrik Randøy og Jan Ivar Vevle. Én skipper, to matroser, alle frivillige.

Hvorfor gjøre dette frivillig?

- Jeg jobber som vekter til vanlig. Men etter jeg begynte å dykke så fant jeg ut at jeg trives like godt over vann som under vann. Jeg ble lei av landjorda, og da ble redningsselskapet tingen, gliser bergenseren i gjengen, Jan Ivar Vevle.

I mellomtiden har skuta forlatt havna på Lund. Selv om været ble for fint til å teste radaren, er det ingenting som sier at det ikke kan patruljeres en runde.

Hvor ofte må dere faktisk redde noen?

- Det kommer veldig an på hvilken tid på året vi er i. I sommerferien og sesongen rundt der kan vi ha flere oppdrag pr dag. Mens nå på vinteren er det gjerne stille, forteller Mads Henrik Randøy.

Men likevel patruljerer dere hver dag?

- Så godt som. Det kommer an på vaktlaget, sier Jan Ivar.
- Men det er alltid beredskap, det er alltid folk på vakt. Uansett om det er juleaften, eller hva det nå enn er, så er det alltid folk på vakt som er klare hvis det skjer et eller annet, skyter Mads inn. Forskjellen på oss og Røde Kors er at vi alltid har 3-4 personer som skal være på vakt, og som er tilgjengelige. Vi har ikke 70 mann som det kan plukkes av, men vi har 4 som er tilgjengelige. Så hvis det skjer noe er det de som skal ut, supplerer Mads.

[img76185_3RM]

- Er dere klare til å kjøre på litt?

[img76185_4RM]

Skipperen spør retorisk. Så setter han opp farten. Samtidig tilbys det kaffe fra litt lenger bak i båten. Samtlige takker ja. Båten hopper og slår mot de knapt to meter høye bølgene, men gutta sitter der med hver sin kaffekopp som om de skulle vært hjemme rundt frokostbordet. De har gjort dette før.

- Jeg har pr dags dato aldri blitt båtsyk, men en gang tror jeg at jeg hadde symptomene. Vi var over halvveis til Danmark, det var midt på natta, i 2,5-3 meter høye bølger. Han vi skulle berge trengte diesel. Vi hadde med 10 liter, men han trengte mer. I slike situasjoner har vi muligheten til å lense fra egne tanker. Så da jeg befant meg i motorrommet, i tre meter høye bølger, uten noen referansepunkter, diesellukt overalt. DA kjente jeg kvalmen komme. Det er vel første og eneste gangen jeg har hatt symptomene på båtsyke, forteller Jan Ivar.

Vil ha vestpåbud

Kaptein Nygård glir rolig gjennom “skippergata”. En idyllisk kystperle, så sørlandsk som du får det. Det er hus og hytter på begge sider av det trange sundet. Noen med digre glass-fasader, andre i tre, hvitmalte.

Før de går ut på dekk må de gi muntlig beskjed om at de er ute, samt ha på redningsvest. Dette gjelder også de mest erfarne.

[img76185_5RM]

- Det er mange som slurver med redningsvest. Nå har jo Alex Rosén og redningsselskapet prøvd å sette fokus på dette i sommer, for det er alt for lite brukt, forteller Jan Ivar oppgitt.
- Men jeg ser jo det, jeg som bor ved kysten, at folk har blitt mye flinkere. For før var det alltid sånn at ungene, de skulle ha vest, sier Mads.
- Men så gir de blaffen i seg selv. For voksne folk kan jo svømme. Tror de, avbryter en engasjert Jan Ivar.

Det er i dag påbudt å ha flyteplagg til alle om bord i båten. Det er derimot ingen regler som krever at flyteplaggene må brukes. Dette mener de bør forandres.

- Det bør bli det samme som når du kjører bil. Da er det påbudt med sikkerhetsbelte. Disse vestene er så komfortable at du nesten ikke kjenner at du har de på. For meg er det en del av arbeidstøyet mitt, sier Jan Ivar.

Er det mange ulykker som kunne vært unngått ved bruk av vest?

- Åja, for det folk ikke tenker på er at de kan drive på med ett eller annet i båten, og hvis de da faller over bord og i tillegg besvimer. Da er løpet kjørt, sier Mads med en alvorlig mine.
- Og hadde de bare hatt dette plagget så, ja.., legger Jan Ivar til.

[img76185_6RM]

- Får nesten lyst til å hoppe uti, jeg også

På vei tilbake passeres en gjeng barn som er med på et sikkerhetskurs i vann. De er kledd i signaloransje vester og våtdrakter. De skriker, hoier og svømmer rundt, ingen har fortalt de at det snart er vinter.

[img76185_7RM]

- Kanskje vi skal få øvd oss litt på å berge noen opp av vannet også, blir det foreslått.

Lanternen blir slått på, og idet barna forstår hva som skjer forvandles båten til en magnet. Alle vil bli reddet.

Mads og Jan Ivar opererer grinden. Grinden fungerer slik at den rulles ut i vannet og styres med en båtshake. De som reddes legger seg på ryggen og flyter over grinden, og blir deretter rullet om bord i båten.

[img76185_8RM]

Planen var å øve på å berge et par stykker. Det ble mange fler. Til slutt må det bare settes strek. Skuffelsen er lett å lese i ansiktene på de som ikke fikk leke med redningsskøyta.

- Haha, jeg får jo nesten lyst til å hoppe uti, jeg også, ler Jan Ivar da de siste ungene hopper tilbake uti vannet igjen.
- Jo, men det skal vi nok ordne, svarer Mads kjapt.
- Nei, nei. Da må jeg jo ha drakt på meg, gliser Jan Ivar enda kjappere.

[img76185_9RS]

Velutstyrt

- Hele poenget med å bruke grind er at hvis en person er ubevisst, og du begynner å løfte vedkommende på høykant, er vedkommende gjerne veldig nedkjølt. Når man kjøles ned vil kroppen naturlig begrense blodtilførselen til armer og ben. Kroppen vil holde blodet i de vitale organene. Hvis du snur en person da, vil det kalde og det varme blodet blande seg på en slik måte at personen havner i sjokk. Under en ulykke for noen år siden var det folk som lå nede i sjøen, skrek og vinket. Så heiste de ned en sele fra et helikopter, og innen de nådde helikopteret var de døde. På grunn av denne for raske blandingen av varmt og kaldt blod. Dette unngår man med grinda, da personen alltid ligger vannrett, forklarer Mads.

Men det er ikke bare grind båten har å by på. Det er også vannkanon, hjertestarter, spjelkesett, båre, oksygen, førstehjelpsutstyr og… bobleplast.
- Vi pakker folk inn i bobleplast slik at de skal holde seg varme. Vi har en diger rull bobleplast i båten, og det er akkurat den samme typen bobleplast som du får i pakkene fra posten. Takket være luftboblene isolerer den minst like godt som avanserte aluminium- eller gullbelagte duker, opplyser Mads.

- Du vet aldri hva du kommer ut for

- Vi har bodybag ombord. Den har det vel hendt at vi har brukt, forteller Mads.
Det har blitt stille i Kaptein Egil J. Nygård. Stillheten blir kun brutt av at det nå og da tikker det inn en beskjed over radioen. Mads fortsetter.
- Da er det stort sett sånn at noen har ringt og sagt at de har funnet en person som har ligget lenge i sjøen. Og lurt på om vi kunne blitt med gravferdsbyrået ut for å hente vedkommende. Da klarer man å forberede seg litt på forhånd. Du vet jo aldri hva du kommer ut for. Jeg har tenkt mye på det. Du går på vakt klokka fem en dag, så er du ferdig klokka fem dagen etter. Du vet jo aldri når telefonen ringer, eller hva det er.

Stor takhøyde

- Det er en veldig kameratslig tone. Det kan vel godt beskrives med en historie. Vi hadde hatt et møte, hvis vi hadde spist litt og snakket om løst og fast, og da han ene skulle gå var det en som sa. “Ja, så får du ha god bedring.” “God bedring?” spurte en annen en. “Er det noe som feiler ham?” “Han der har da vel aldri vært helt god.” Svarte han første. Og det er det jeg mener. Tonen er veldig lett og kameratslig innad i korpset. Det er stor takhøyde. Vi er jo rundt 50 mannfolk og 3 damer, og vi går veldig godt sammen.

[img76185_10RM]

- Helt til noen stopper oss

Kaptein Egil J. Nygård er atter hjemme igjen. Nok en patruljering ferdig uten noen å redde. Likevel er det ingen sure miner av den grunn.
- Det var en veldig artig tur dette her. Vi fikk øvd oss på å plukke opp folk fra sjøen, og det var veldig moro, konkluderer Jan Ivar.
Han legger likevel ikke skjul på at det hadde vært moro med enda en tur.
- Nå skal jeg hjem å ta meg en dusj, deretter skal jeg slappe av med beina på bordet. Men jeg håper jo nesten at det kommer en telefon slik at vi får tatt oss en tur ut i kveld også. Men ellers så blir det bare å se en god film og ta livet med ro.

- Helt til slutt; hvor lenge gidder dere å drive med dette?

Unisont kommer det fra alle tre:
- Nei. Det må nesten bli til noen stopper oss det da.