Kristiansand. Sørlandets hovedstad. Kanskje hele Norges sommerhovedstad. Norges femte største bykommune. 1. januar 2008 var det 78 919 innbyggere innskrevet i det sørlandske manntall. Sammen med de øvrige kommunene i sør bor det 123 153 mennesker her.

Dyreparken er uten tvil en av Sørlandets største stoltheter. Vi kan se flotte bilder i Sørnett. Studenter nyter konsertene i skolestartuke. Godt voksne folk samles på kafeer, puber og restauranter. Ungdommer samles i fargerike skateparker med god musikk. Hva mangler egentlig byen? Fins det étt skreddersydd alternativ for hvert menneske? Eller går det an å prøve noe nytt, kanskje?

Man trenger egentlig ikke så mye når man er i Kristiansand. Men det er lett for meg å si som ikke er herfra. Idyll på idyll, sommer som høst, med Ravnedalen i én ende og Fiskebrygga i en annen. Midt imellom finner du koselige utesteder, som Frk. Larsen, Herlig Land og Wok. Så sitter de der og koser seg. Samtidig klages det på et dårlig kulturelt tilbud, selv om kjente navn som Superfamily, Ane Brun og CC Cowboys legger turen innom byen. Er det kun én type mennesker som hører på dem?

”Jeg bryr meg ikke så mye om musikk.” ”Jeg kjøper heller plata.” ”Jeg reiser til Oslo hvis jeg vil gå på konsert.” ”Jeg liker best bøker.” Vi nordmenn er litt late. Vi liker å komme til dekket bord, helst spist og ferdig betalt også. Mange liker seg best hjemme. Vi liker best det vi alltid har likt, er ikke veldig glade i å finne ut om noe er for oss eller ikke. Av den grunn går vi ofte glipp av det magiske en konsert, friluftskino eller andre tilstelninger kan skape. Nå som Quartfestivalen henger i en tynn tråd, mister Sørlandet sin sommerlige hovedattraksjon for musikkelskende voksne og ungdom. Hva kan tilbys da?

Kristiansand har begynt på kulturbygget Kilden. Fylkesordfører Thore Westermoen ”er overbevist om at dette huset vil få veldig stor betydning for kulturlivet og utviklingen i hele landsdelen” (sitat hentet fra kristiansand.kommune.no). Fra før har sørlandsperla både teater for den dramatiske, kino for den actionvennlige, kafeer med rom for intimkonserter og utesteder for litt større konserter for den musikkglade og flotte Sør Arena for den fotballinteresserte. For å nevne litt. Blir det ikke litt som å bygge ei kirke bare for å bygge ei kirke? Går det ikke an å samles der vi er og bruke det vi har?

Vi burde bruke de stedene som allerede eksisterer. Neste gang inviterer vi Superfamily til å ha konsert på Kino1 i Sal1, kanskje, og droppe kinoen for en kveld. Vi er jo ikke så glade i å stå på konserter uansett. Vi legger en kinovisning til Odderøya en kald og klar høstkveld, godt påpakket, med kakao på termos og fluktstolen klar, med storskjerm tilrigga på fjellveggen. Vi stuer oss inn på Frk. Larsen og får med oss høstens vakreste intimkonsert.

Og det trenger ikke å koste én person hundretusener av kroner når flere personer kan gå sammen om det. Vi trenger ikke vente på de "vanlige" ildsjelene som trekker alt i gang. Hva med å gjøre det selv?

[img668_2LS]

Jeg kan ikke kreve at artist og arrangør skal jekke på pengekrava. Selv om jeg har lyst. Men du har sikkert en venn som kjenner noen som kan noe om giga- prosjektorer, du har kanskje en pappa som kjenner en som kjenner sjefen på kinoen, så kan han legge inn et godt ord for deg og din gode idé. Vær litt kreativ. Om du ikke er det, så kan det altså læres, oppmuntret en dyktig skribent en gang. Kristiansand er ikke så stort. Det er ikke helt umulig, selv om du er femten eller femti eller har null teknisk peiling. Det er alltid noen som har det.

Vær frimodig og sterk. Kanskje ikke det som forbindes med sørlendinger først og fremst, så er jeg heller ikke sørlending. Men jeg er et menneske, jeg også. ”Have big and hairy goals”, som de sier i Amerika. Tenk stort og hårete sammen med andre som både tenker like stort og hårete, og som støtter deg. Bare se på Dyreparken. Det begynte som en idé, det også. Gjorde det ikke?