Spielbergs siste håndverk er basert på en biografi, skrevet av Doris Kearns Goodwin. Den tar for seg de siste 4 månedene av Abraham Lincolns liv i 1865, hvor USAs 16. president prøver å gjøre slutt på salveriet og ende borgerkrigen. Det er ikke det minste problem å leve seg inn i det fra første stund når man ikke kan skille mellom et gammelt foto av Abraham Lincoln og skuespilleren Daniel Day-Lewis i hovedrollen.

Et fruktbart samarbeid
Det sies at man ikke skal endre på en vinneroppskrift og det har Steven Spielberg tatt til seg på en god måte. Sammen med produsenten Kathleen Kennedy og komponisten John Williams har alle tre jobbet sammen i flere klassikere, deriblant Jurassic Park og E.T. Musikken i "Lincoln" er meget gjennomført og John Williams viser at han kan komponere det meste. Om det er gamle helter som Mozart eller nyarrangerte stykker fra Chicago Sympfoniorkester, så vet Williams hvordan han får et publikum til å bli sittende i kinostolen gjennom hele rulleteksten.

Skuespillervalgene i denne filmen fortjener skryt. Det er gjort et grundig arbeid bak hvem som spiller i denne filmen. Vi slipper å sitte hele filmen mens vi sammenligner karakterer i filmen med skuespilleres bakgrunn og tidligere roller. Det er nok flere som vil være meget fornøyd med rollen til Daniel Day-Lewis, en rolle som forøvrig skulle vært spilt av Liam Neeson, hadde det ikke vært for at han ikke følte seg ung nok til rollen.

Uten å røpe noe handlingsmessig, løser Spielberg kanskje filmens største spenningsmoment på en lite kreativ måte og filmen kunne sluttet med en annerledes vri. "Lincoln" vinner nok neppe oscar for beste film, men vil likevel stå igjen som en av de aller største historiske gjenskapelsene av amerikansk historie. Enda sterkere skal den anbefales for alle som har interesse for den amerikanske borgerkrigen.

Terningkast: 5