Det var en ordknapp gjeng som entret scenen på Haandverkeren natt til fredag. Istedenfor å prate mellom låtene pøste de på med støyeffekter. Det var med andre ord aldri et stille sekund i konsertlokalene, og bandet holdt en høy og jevn desibel gjennom hele kvelden.

Halvvegs i konserten benyttet bandet likevel anledningen til å takke konsertarrangørene og utestedet for deres samarbeid. Det var tydelig at lokalbandet fra Bergen satte pris på Trashpop sin innsats i å lokalisere en ny hovedscene i Kristiansand.

Les: På Hjønret låser dørene

Les: Markerer samarbeid med høylytt poprock

Kvinnelig vokal satte preg

Oppmøte var brukbart, selv om Haandverkerens konsertlokaler hadde tålt å romme en liten landsby til. Det var en behersket gjeng som hadde betalt for å høre poprockbandet. Man skulle tro at musikken skulle tilsi et mer engasjert publikum. I de minste noen langhårete ungdommer som kastet på manken i dimmen av det skiftende scenelyset. The Megaphonic Thrift måtte dessverre nøye seg med anerkjennende nikk og foldede armer.

Sjangeren i seg selv er preget av gitarer med kraftig vreng og et ellers støyfullt lydbilde. Med en myk kvinnelig backupvokal, klarte The Megaphonic Thrift å etablere et behagelig feminint preg som tonesatte de fengende melodilinjene som vekslet inn og ut av de røffeste partiene. Dette gjorde de mest støyfulle partiene utholdelige.

Massiv avslutning

Det var tidvis vanskelig å begripe tekst, med unntak av koringene som fulgte hovedvokalen i noen partier. Det opplevdes likevel som noe av sjarmen bak kveldens liveopptreden, der musikken lot prate for seg med sinte gitarer og fengende poppartier.

Ved opptrappingen til den siste låten overrasket bandet med en rolig og tidlig avrunding. Man kunne likevel ane, på lyden av støyeffektene som lå i forgrunnen, at noe stort skulle til å skje. Lydeffektene åpnet for en intens og progressiv oppbygning som strekte seg ut i en lang og massiv avlslutningsseanse med høgfrekventert gitarspill og tette trommelsag. Etter dette slengte bandet utstyret fra seg før de like godt forlot scenen så fort som de kom. Bandet etterlot derimot en gave i ørene til publikum. Denne tok form i en dominerende summing som vitnet om et dyktig liveband og et monster av en avslutning.Slik må det føles å få et lydtog tvers igjennom hodet, tenker jeg.

En fin åpning på et forhåpentligvis langt og trofast samarbeid mellom Trashpop og Haandverkeren.