Sørnett

Kommentar: Dyktighet skjuler avhengighet

Kan kampen mot ulovlig pokerspilling vinnes? Foto: Wikimedia

Kan kampen mot ulovlig pokerspilling vinnes? Foto: Wikimedia

Veien mellom å være profesjonell pokerspiller og spilleavhengig er ikke lang.

Publisert:

Ifølge Lotteritilsynet omhandler mesteparten av samtalene som kommer inn til Hjelpelinja, poker. Pokerspillerne selv mener at veien mellom å være profesjonell pokerspiller og spilleavhengig ikke er lang. De sier også at det som regel ikke er i pokerspilling at spilleavhengigheten manifesterer seg. Der vil jeg tro at dyktighet skjuler avhengighet. Hvordan kan man kalle en person som vinner store penger i poker for avhengig? Det blir jo nesten det samme som å kalle en som er utrolig god i fotball for fotballavhengig.

Poker er blitt en hverdagslig ting. Petter Northug skapte oppstyr da hans pokerinteresse ble kjent og dekket av hele landets medier. Oppstyret ble raskt dempet og de samme mediene som skrev lange saker om hvilket dårlig forbilde Northug var, skrev nå saker om hvordan han gjorde det i diverse turneringer. Det ble ikke lenger spennende å lese hvor negativt det var at Northug spilte poker. Folk ble mer interesserte i hvor flink han var.

Blir poker bagatellisert?
Dette er en trend som er både spennende og interessant. Om det å spille poker blir bagatellisert, hvor lenge kan det forbli ulovlig? Om interessen fortsetter og poker blir vanligere og vanligere, så vil sannsynligvis politiet bli lei av å høste dråper i vannet. Det hele handler om prioritering fra politiet sin side. Hva er viktigst? Hva er farligst?

Hva er egentlig så farlig med å spille poker? Hvor ligger grensen mellom hva som er ulovlig og ikke? Sannheten er vel at all pokerspilling er ulovlig så lenge penger er involvert. Men jeg har ennå til gode å lese om guttunger som spiller poker med kronestykker som får døren sin slått ned og blir arrestert. Selv om politiet sannsynligvis hadde tjent mer på slike tiltak. Da hadde de i alle fall kunne sagt at de gjorde slutt på en pokerklubb, ettersom guttungene sannsynligvis aldri hadde tatt i en kortstokk igjen.

Alle er ute etter en rus
De større pokerklubbene er det verre med. Om politiet først finner frem og gjør et dusin arrestasjoner, så tror jeg ikke det tar lang tid før klubben er oppe og går igjen. I et nytt lokale selvsagt. Er det da noen vits i å gjøre noe som helst?

Spilleavhengighet er en god grunn til å si ja på mitt spørsmål som i utgangspunktet skulle forbli retorisk.

Vi er alle ute etter en rus. Spilleavhengige, narkomane, alkoholikere og fotballspillere. De spilleavhengige vil kjenne rusen av å satse penger i håpet av å vinne stort. De narkomane får kick gjennom diverse stoffer. Alkoholikere for sin rus gjennom alkohol. Og fotballspillere får en rus av å høre brølene til fulle tribuner. Veien mellom disse avhengighetene er ofte kort. Et eksempel er Claus Lundekvam. Fotballspilleren som var innom de fleste av de avhengighetene. Da han sluttet å spille fotball forsvant rusen han fikk gjennom det, og etter kort tid fant han en annen rus.

Til hvilken nytte?
Sånn vil det sannsynligvis også være for de som spiller poker. Personer som blir sett på som kriminelle pokerspillere blir ikke sett på som avhengige. Det er et problem. Man må bli kvitt behovet for rusen for å få folk til å slutte å spille poker ulovlig. Det blir ikke gjort. Pokerklubber blir raidet og spillerne blir noen tusenlapper fattigere, men rusbehovet forblir. Til hvilken nytte er da disse arrestasjonene?