Sørnett

Trist, tankevekkende og talentfullt

Brutal behandling av trellene, fremført av Vågsbygd videregående skole. Foto: Maria W. Bratsberg

Brutal behandling av trellene, fremført av Vågsbygd videregående skole. Foto: Maria W. Bratsberg

For sjette år på rad markeres Holocaust-dagen over hele landet. I Kristiansand var 600 skoleelever samlet på Fønix-kino for å se et teaterstykke fra dramaelevene på Vågsbygd videregående. Salen var tyst fra start til slutt.

Publisert:

- Treller til salgs!  

To elever fra dramalinjen på Vågsbygd ligger på scenen, utkledd som treller, eller slaver fra vikingtiden. De blir slått, sparket og skreket til av de kyniske bakmennene. Slavene auksjoneres bort.

Med stort pågangsmot og kraftig dramaturgi tar de oss med tilbake i tid. Til en tid da mennesker ble auksjonert bort og brukt som arbeidskraft til ulike formål. Som dyr. Vågsbygd-elevene tar et stort sprang fram i tid. Vi får se på kloss hold hvordan slavedriften fungerer i dag. Trafficking som det heter. 16-åringer utkledd som horer og halliker er sterke virkemidler, men ikke helt urealistisk, selv i dag for mange mennesker.

-Vi har valgt en litt bredere vinkling, og fokusert på undertrykkelse opp gjennom historien og koblet episodene mot andre verdenskrig. Det var forferdelig, men den type undertrykkelse har skjedd før og skjer fremdeles. Det er viktig å bevisstgjøre folk om farlige ideologier, sier Solveig Sjalsett, dramalærer ved Vågsbygd videregående skole.

Nok en Vågsbygd-elev entrer scenen. Uten videre siterer hun Øverland. ”Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.” Ordene borer seg inn i øregangene våre og gir rom for ettertanke. Finner vi oss i for mye av det som skjer i verden, bare fordi det ikke skjer på trappene våre? Det er vel budskapet i stykket. Både historien og samtiden er forsøplet av urett. Av folk og hele industrier som profitterer på andres ulykke. Svært få tar grep.

Eigir, Caroline og Mariel fra niende klasse på Fiskå ungdomsskole er enig i at vi må tørre å ta grep. De har hørt om Holocaust, og synes det er et forferdelig kapittel i historien.

[img30528_2LM]

-Jeg tror det er viktig at man snakker med hverandre, slik at vi kan forstå hverandre bedre. På den måten kan rasisme unngås, medgir Eigir. De to andre nikker samtykkende. Caroline forteller at de ikke har sett noe rasisme på skolen deres. Heldigvis.

27. januar er den internasjonale minnedagen for Holocaust, tilegnet ofrene for nazistenes utryddelsesleirer. Det var denne datoen i 1945 at sovjetiske soldater befridde jødiske fanger på konsentrasjonsleiren i Auschwitz i det tyskokkuperte Polen. Datoen markeres overalt.

 Setter rasisme på dagsorden

Det er tydelig at elevene fra dramalinjen på Vågsbygd har jobbet lenge med dette.  Når 600 niendeklassinger er samlet i én sal, må man regne med litt bråk og tull. Men her er det knusk stille. Ingen latter eller bråk. Kun avventende applaus mellom aktene. En forstår at dette stykket gjør inntrykk på alle og enhver.  

- Jeg tror denne dagen er viktig for å sette rasisme på dagsorden. Elevene har 170 skoledager i året. Jeg håper at det er denne dagen som gjør sterkest inntrykk, sier Varaordfører i Kristiansand Mette Gundersen til Sørnett.

Gundersen legger til at dagen er spesiell, fordi det er 10 år siden drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i Oslo. Derfor har hun møtt opp på Fønix kino for å holde en appell mot rasisme, og for å dele ut en pris på vegne av Benjamin-stiftelsen. Den gikk til Karuss skole, for systematisk og offensivt arbeid mot rasisme. Salen er full av blandede følelser. Tristhet, men også beundring for disse menneskene som tar grep, og kjemper mot rasismen.

[img30528_3LM]

Levins flukt fra Gestapo

Hele seansen kulminerer med Mona Levins appell. Teaterkritiker, journalist og forfatter. Levin er av jødisk opprinnelse. Hun har sittet i salen og fulgt teaterstykket. Hun er en av de få som fremdeles kan fortelle egenopplevde erfaringer og minner fra krigen.  Hun forteller oss en gripende historie om en familie som må ut på flukt, med tyske hunder og kommandosoldater hakk i hæl. Med en baby som alle trodde var død da de omsider kom seg inn i Sverige. Men mirakuløst nok overlever den utslitte lille babyen som hadde sittet helt stille i sekken til moren. Det viser seg at den lille babyen, det var Mona Levin.