Ali Nazari (18) var blant de første som ankom Frivillighetens hus. Han har vært en del av guttegruppen siden de startet i desember. Han kan fortelle at de pleier å møtes annenhver uke, for forskjellige aktiviteter.

- I dag skal vi se film. Tidligere har vi spilt fotball, bowling og vi har spilt playstation.

Nazari reiste alene fra Afghanistan til Bodø for to år siden. Senere har han flyttet til Kristiansand.

- Jeg trives godt her i Norge, og aller best i Kristiansand, sier han.

Nazri fortsetter med at han er glad for at han ble med i guttegruppen.

- Det var Stanko som ringte meg og hørte om jeg ville være med. Jeg er veldig glad for at jeg takket ja. Det er en positiv opplevelse å få være her sammen med de andre guttene.

 

 

[img33571_2RS]

Stanko Markotic er en av flyktningguidene som leder gruppen. Han forteller at alle flyktninger, og spesielt unge mennesker som kommer alene, kan dra stor nytte av å delta i prosjektet.

- Selv kom jeg til Norge som flyktning i 1998. Jeg hadde med meg min mor og onkel, men ville likevel søkt om en flyktningguide dersom jeg visste om tilbudet. Nå setter jeg stor pris på å få muligheten til å hjelpe andre som er i samme situasjon som jeg var i for 13 år siden, sier han.

Denne kvelden skal guttene se filmen “Crash”, et prisberømt drama som setter søkelys på rasisme og rasemotsetninger. Av de ti flyktningene som er med i gruppen er det dessverre bare fem som møter opp, men sammen med flyktningguide Mathias Hartveit sørget Markotic likevel for en koselig kveld.

- Det er veldig hyggelig med disse sammenkomstene, sier Hatveit. Han forteller videre at han er glad han meldte seg som flyktningguide.

- Det er mye bedre enn å sitte på sofaen hjemme. Jeg får muligheten til å treffe nye mennesker, og samtidig føle meg bedre som person.

 

Hormisdas Sibomtele fra Uganda er 22 år, og kom til Norge sammen med sin familie for halvannet år siden. Han søkte etter flyktningguide for å kunne snakke norsk med andre.

- Vi snakker ikke norsk hjemme. Jeg går på norskskole, men det er lettere å lære språket ordentlig når jeg får brukt det sammen med andre.  

[img33571_3LM]

Målet med prosjektet er å bedre integreringsprosessen ved sosial kontakt og praktisering av norsk. Stanko Markotic forteller at det ideelle ville vært om alle flyktningene fikk en guide hver. Det er imidlertid ikke nok guider for det, og spesielt få menn melder seg som frivillige.

- Derfor er det nødvendig å sette opp en gruppe.

Han sier videre at det både kan ha positive og negative virkninger for flyktningene.

- Vi er blitt en gjeng som holder sammen, og det er positivt. Det er hyggelig at vi finner på ting sammen. Likevel får kanskje ikke flyktningene så god kontakt med oss guider som de ville gjort hvis vi hadde møttes én og én.

Markotic avslutter med å nevne sine positive erfaringer ved å være frivillig flyktningguide.

- Jeg vet at dette hjelper. Flyktningene har god nytte av arbeidet som jeg og andre guider gjør. Det er veldig trist at mange fortsatt står uten guide.

Han håper derfor at flere vil melde seg som flyktningguider fremover.