Sørnett

Norges ambassadør: - Kosovo trenger medienes vakthundrolle

DIPLOMAT: Per Strand Sjaastad (55) er Norges ambassadør i Kosovo og Albania. FOTO: Sondre Lindhagen Nilssen

DIPLOMAT: Per Strand Sjaastad (55) er Norges ambassadør i Kosovo og Albania. FOTO: Sondre Lindhagen Nilssen

Den norske ambassadøren i Kosovo og Albania mener samrøret mellom næringsliv, politikk og media er en utfordring.

Publisert:

I Kosovos hovedstad ser alle gater like ut ved første øyekast. Pristina bærer preg av mange nedslitte bygninger, et bredt utvalg butikker, en hel haug restauranter og kafeer, samt enormt med salgsboder. Statuer av albanske folkehelter er ofte å se, og albanske flagg pryder ethvert hjørne.

For tre unge nordmenn på besøk for første gang, er orientering helt klart den første utfordringen. Vi har kun et gatenavn å gå etter, og den finnes ikke i Google Maps. Heldigvis er kosovoalbanere vennlige og hjelpsomme med veidireksjoner. Plutselig ser vi det norske flagget. Vi har ankommet vår første destinasjon.

– Det er dere som er journalistene? Velkommen! Bare kom inn. Jeg setter på en kaffekanne imens, sier kontorsjef Aferdita Haziri ved porten.

– Kosovo var nederst på rangstigen
Vi venter spent på vårt første intervju. Plutselig befinner vi oss på norsk jord - midt i Kosovo. Vi er hos den norske ambassaden.

Det er en velartikulert og ryddig diplomat som tar oss imot. Per Strand Sjaastad (55) er Norges ambassadør i både Kosovo og Albania. Han gir oss gjerne litt bakgrunnsinformasjon om landet vi skriver om.

– Det er et spennende land dere har valgt. Kosovo var en serbisk provins i det gamle Jugoslavia som kom nederst på lista i alle sammenhenger. De fikk minst, betydde minst og var generelt nederst på rangstigen. Med tanke på at de ved uavhengigheten startet på et lavt nivå, synes jeg de bygger seg gradvis opp. Men de er helt opplagt fremdeles i transisjon, sier Sjaastad.

[img184816_2RM]

Samrøre mellom næringsliv, politikk og media
Vi går rett på sak og forteller om temaene vi vil undersøke, nemlig landets mediesituasjon og pressefrihet. Ambassadøren forteller om et innviklet system i det lille, øst-europeiske landet.

– I likhet med mange andre land på Balkan, er det en samrøre mellom næringsliv, politikk og media i Kosovo. Mange av mediene her er ikke like frie og uavhengige som vi er vant med i Norge. Det er ganske kompliserte strukturer. Det å kontrollere media og informasjonsstrømmen er viktig for de som er i denne politiske kulturen, forteller han.

Ligger mange tiår etter norske standarder
Sjaastad forteller videre at næringslivet ofte kjøper seg inn i medier. Enten som en investering, eller som en metode for å skaffe seg kontroll over mediet og fremme egne interesser.

– Det er også tette bånd mellom næringsliv og politikere. Det er helt klart en alminnelig forståelse om at noen medieplattformer støtter aktivt og lojalt oppunder enkelte partier. Sånn var det jo tidligere langt på vei også i Norge, sier han.

– En skal være forsiktig med å sammenligne, men en kan jo si at slik det er i Kosovo i dag, var det i Norge for mange tiår siden, legger han til.

Anbefaler å lese med kritisk blikk
Ambassadøren bekrefter våre oppfatninger i forkant av reisen. Noen medier er spesielt kritiske mot presidenten, noen er kritiske mot statsministeren, mens noen er anti-posisjon generelt og andre er anti-opposisjon.

– Men det å ha en politisk kobling, betyr ikke nødvendigvis at det er av dårlig kvalitet. Det betyr bare at en skal lese litt forsiktig om det som fremmes av oppfatninger, understreker han.

– Mediene kan finne opp ting som ikke har skjedd
Sjaastad får flere medieoppsummeringer tilsendt daglig, om hva som er aktuelt i dagens mediebilde. Om alt som skrives er troverdig, er derimot ikke alltid like lett å vurdere.

– En er nødt til å være kritisk når en leser ting. Det er ofte uriktig informasjon som plantes og sirkuleres og som brukes for å undergrave. Det er vanskelig å vite helt sikkert om det stemmer eller ikke, og det er til dels krevende å orientere seg. Jeg ville hatt grunnleggende mindre tillit til det som skrives her, enn hjemme. Det kan ofte ligge motiver eller agendaer bak det som skrives her, forteller han.

Så får Sjaastad spørsmål om enkelte ting i media kan være rent oppspinn.

– En skal ikke se bort i fra det. Mediene kan finne opp ting som ikke har skjedd, og tillegge folk meninger og utsagn de ikke har ytret. Det gjelder å ikke være naiv, rett og slett, mener han.

Saken fortsetter under bildet.

[img184816_3LF]

– Kanskje verdens mest pro-amerikanske land
Han mener også at kosovoalbanske medier er spesielt ukritiske til vestlige medier.

– Kosovo er kanskje det mest pro-amerikanske og pro-vestlige landet i verden. De gjengir ofte vestlig media uten noen form for kritisk vurdering. Alt som kommer fra Serbia og Russland er de derimot svært kritiske til, sier den erfarne diplomaten.

– Kosovo trenger medienes vakthundrolle
Han ser også klare forskjeller mellom norske og kosovoalbanske mediers praksiser.

– Det forekommer en del ukritiske gjengivelser av sitater fra politikere som det opplagt burde vært stilt spørsmål ved. Påstander som kan være faktuelle feil, merkelige vurderinger og holdninger. Det gjengis, og så settes det punktum. Ikke noe mer. Ingen oppfølgingsspørsmål, kommentar, faktaboks eller analyse som en finner i norske aviser. Det er jo slik en prøver å gjøre leseren kjent med det faktuelle, og så intervjuet ved siden av, sånn at leseren kan danne seg en egen oppfatning. Det er det veldig lite av her, forteller han.

Videre mener Sjaastad at Kosovo virkelig kunne trengt at mediene utøver sin rolle som vakthund overfor myndighetene.

– Selv i Norge, som er en av verdens mest åpne og demokratiske samfunn, spiller mediene en viktig rolle ved å kontrollere at lover og regler følges, unngå maktmisbruk og etablere fakta. Samfunnet i Kosovo er såpass uferdig, at den rollen bør mediene ta enda mer på alvor her nede, sier han.

– Men mediesituasjonen er ikke helt svart. Den er noe umoden, men den er i overgang og blir stadig bedre, understreker ambassadøren.

Norge støtter uavhengige medier via fond
Norge gir 60 millioner kroner i årlig støtte til Kosovo. Sjaastad forteller at deler av disse midlene blir skutt inn i et fond for frivillige organisasjoner og medier. En av prioriteringene til fondet er å fremme uavhengige medier i Kosovo og Albania.

– Tidligere har vi støttet medieprosjekter vi oppfatter som mest mulig uavhengig. Søknadsperioden er åpen nå, og vi håper vi får inn noen gode søknader, avslutter ambassadør Sjaastad.

 

Vi har reist til Kosovo for å undersøke hvordan det står til med landets mediesituasjon og pressefrihet i dag. Les resten av vår reportasjeserie her:


  1. Kosovos tuburlente historie

  2. Slik dekkes Kosovo i norske medier

  3. Tidligere utenrikskorrespondent: – Vi ble nok fanget i et propagandaapparat

  4. Fotograferer norske soldaters liv og virke

  5. Norsk militærpoliti beskyttet både albanere og serbere

  6. Forsvarstopp fikk sterke tillitsforhold til norske journalister under Kosovokrigen

  7. – Kosovo trenger medienes vakthundrolle

  8. – Landets uavhengighet bør gjenspeiles i mediene

  9. Kosovoalbansk journalist: – Ønsker et profesjonelt, fritt og uavhengig media

  10. Mitrovica - en splittet by

  11. Bildeserie fra Kosovo