Norsk idrett står overfor både økonomisk og mental krise
Regjeringen stengte baner over hele landet. Her ved Røyslimoen Idrettspark på Lillehammer. Foto: Stian Skogvoll
Helsemyndighetene iverksatte for to måneder siden de strengeste tiltakene Norge har hatt siden krigen. Tiltakene har rammet fotballen og norsk idrett hardt. Korona-pandemien har ikke bare rammet Norge hardt økonomisk, men også mentalt.
Publisert: 12.05.2020 kl 10:00
Koronakrisen har gått hardt utover fotballen her til lands, klubbene og regjeringen er uenig om hva erstatning fotballen skal ha krav på. Einar Håndlykken, daglig leder i Odd har blitt en talsperson for norske klubber som ikke er fornøyde med regjeringens krisepakker, på grunn av at regjeringen ikke vil dekke tapte sponsorinntekter til norske fotballklubber. Flere klubber har uttalt at de er avhengig av sponsorstøtte for å holde klubben i gang.
[img205793_2RS]
Kulturminister Abid Raja (V) nekter å erstatte tapte sponsorinntekter.
- Staten kan ikke kompensere alle tallene krone for krone. En tredjedel av toppklubbene i Norge er organisert slik at de kommer inn under regjeringens kontantstøtteordning. De klubbene kan på lik linje med andre få søke om å få dekket sine uunngåelige utgifter, sier Abid Raja til VG.
Også klubber på Sørlandet merker at korona går utover økonomien. Trond Christoffersen, daglig leder i OBOS-klubben FK Jerv er ikke fornøyd med krisepakken som de har blitt tilbudt. 50-60% av inntektene i Jerv kommer fra sponsorer, men klubben har en god tone med sine partnere.
[img205793_3LS]
-Både krisepakken for idretten og krisepakken for bedrifter treffer dårlig her i Jerv. Det virker som vi faller mellom to stoler, sier Christoffersen. Christoffersen meddeler at Jerv kan tape millioner på koronakrisen om ikke fotballen blir satt i gang snart, mye av det på grunn av manglende salg av sesongkort og billetter.
Christoffersen legger ikke skjul på at det er tøft for Grimstadklubben, men han tenker positivt på fremtiden ved å se etter gode muligheter og scenarioer.
-Vi ser lyset i tunnelen, men vet at inntekter vil være svekket. Det er mange som sliter, og mange som sliter mer enn Jerv. Samtidig må vi angripe det faktum at det er utfordrende, og tøft for oss som klubb, sier Christoffersen.
Barn og unge burde prioriteres mer
[img205793_4LF]
Oppi hele denne diskusjonene om krisepakker og oppstart av Eliteserien, er det viktig å ikke glemme barn og unge. Barn og unge er utsatt i denne perioden og det å ikke kunne drive på med organisert idrett som før, kan være tungt for mange. Istedenfor at de voksne får starte opp med fotballen, er det ikke mer logisk at de unge som er mindre utsatt for smitte får starte opp først? De minste barna har allerede begynt i barnehage og skole, er det da ikke naturlig at de også starter opp fotballen og andre idretter først?
Fokuset til nå har vært på åpningen av Eliteserien og de profesjonelle. Basert på en kunnskapsinnhenting fra inn- og utland har FHI lagt frem:
1) Barn blir smittet mindre enn voksne og får i overveiende grad veldig mild sykdom.
2) Barn ser ikke ut til å være viktige smittekilder for andre.
3) Skolestengning ser ut til å ha veldig begrenset effekt på smittespredningen.
Er det ikke dermed logisk at barn og unge skal få lovt til å drive med idrett på normalt vis igjen?
Ingen smittede barn på Island
Det at barn og unge ikke får være aktiv vil nok få konsekvenser for mange når det kommer til angst, frykt og redsel. Det er viktig å tenke på at den mentale helsen også er viktig å ta vare på i denne perioden. Dermed burde politikere begynne å tenke mer seriøst på å la barn begynne å drive idrett på normalt vis igjen. På Island har skoler og barnehager vært åpne, i tillegg til at barn og ungdom har fått holde på med idrett. Det har ikke vært registrert et eneste tilfelle av corona blant barn og unge på Island. I Norge tar ca. 600 livet sitt hvert år gjennom selvmord. I og med at barn og unge er så lite utsatt for smitte og å smitte videre, burde det i hvert fall vurderes mer om de skal få lov til å spille som før epidemien.
Tøff tid for de unge
[img205793_5RM]
Eldrid Helgerud er sykepleier med psykologi utdanning og mener at situasjonen for de unge ikke er ideell.
-Denne situasjonen kan være vanskelig for mange unge, sier hun.
Hun forteller videre at denne tiden kan være ekstra tøff for de som sliter fra før av.
-Aller tyngst kan det være for de mest sårbare som sliter til vanlig i hverdagen. De som ikke har så mange venner å være med fra før vil kunne kjenne seg ekstra ensom nå i denne perioden. Idretten kan ha vært deres fristed hvor de kan være fysisk aktive og være sammen med andre. Det å føle seg inkludert. I denne perioden har det vært vanskelig å organisere idrett og mange barn har vært mye hjemme.
Videre forteller hun hvordan fysisk aktivitet gir oss mer overskudd.
-Det å være i mindre fysisk aktivitet gjør oss trøttere og mindre energi. Endorfiner skapes når en er i fysisk aktivitet og dette gir oss overskudd i hverdagen. Når en ikke beveger seg like mye som før kan det medføre at hverdagen blir mye tyngre og humøret dårligere.
Overtenking er et problem hos mange.
-Videre så kan det være ekstra slitsom for dem som er mer utsatt for angst. Det at de har mye mer tid til å sitte hjemme å tenke over ting kan ofte være negativt for barn.
Kraftig økning av angst og depresjon blant profesjonelle fotballspillere
En fersk rapport om mental helse blant fotballspillere viser at det har vært en stor økning i depresjon og angst.
Undersøkelsen, som ble gjennomført mellom 22. mars og 14. april, viser en dobling i antallet rapporterte tilfeller av angst og depresjon sammenlignet med tidligere resultater internasjonalt.
[img205793_6RM]
Vi tok en prat med psykologistudent Pia Rygg og hørte om den samme tendensen kunne være reell hos barn og unge.
Hør hva hun svarte her:
