-Norske brannvesen er bare dimensjonert for å håndtere én hendelse om gangen, og i slike tilfeller vil nødstilte måtte vente lenger enn normalt på hjelp, forteller avdelingsleder 110 Agder, Rune Vårdal Paulsen. Videre legger han til at brannstasjonene er plassert etter forskriftskrav til innsats til risikoobjektene i de ulike kommunene; sykehus, sykehjem, aldershjem o.l. I verste fall kan brannvesenet være på andre siden av kommunen, og responstiden kan bli uheldig lang. Automatiske brannalarmer fungerer slik at hvis ingen skrur de av etter en kort tidsperiode, rykker brannvesenet automatisk ut til adressen det gjelder.

Uvisst hva det koster samfunnet i året

Det er veldig vanskelig å kartlegge hva prislappen på alle disse bomturene blir i året. De forskjellige kommunene har ulike ordninger på brannmannskapene sine. Der de største byene som Kristiansand og Arendal har vakter døgnet rundt, har de mellomstore byene, som for eksempel Grimstad, Lillesand, Risør litt ulike vaktordninger.

[img156497_2LM]

Brannvesenet har alltid et vaktlag som har hjemmevakt og som kalles ut på slike alarmer (ABA).De minste kommunene har ikke den samme vaktordningen, og her blir man nødt til å kallealle tilknyttede mannskaper - i mellom 16 - 20 mannskaper x to timer à 100% overtid pluss drift av brannbil.

Uhell straffes ikke

Paulsen forteller at selv om han ikke kan uttale seg på vegne av alle brannvesen i Agder, opplever han at utrykningsleder for hver enkelt utrykning bruker skjønn for å vurdere hvem som må dekke kostnadene. Uhell, uforskyldt  brannmelding, og barn som har vært uheldig faktureres normalt ikke. Uforsiktighet og sløvhet med pågående arbeid der man glemmer å koble ut som brannalarmen faktureres alltid.

Laila Bakkevold, Styreleder i Slettheitoppen borettslag forteller at deres bygningsmasser kun har hatt to utrykninger de siste ti årene. Der en av de var en faktisk brann, og den andre var middag som for lengst var ferdig. I Slettheitoppen har man kun ABA i heisene.
-Brannalarmene i leilighetene er et eget system, og her må brannvesenet varsles på eget initiativ.

Setter opp ekstra stasjoner
Sameie i Kirsten park i Kristiansand er en av dem som har opplevd problemer med falske brannalarmer. Styreleder i sameiet, Inger Karin Knudsen forteller at de har måtte skru opp tiden fra alarmen går til man kan skru den av. De har også satt opp en ekstra stasjon for å avbryte utrykning. Årsaken er at falske brannalarmer har vært et stort problem hos de. I ett tilfelle gikk brannalarmen av fire ganger på samme dag i en leilighet. Her ble vi nødt å fakturere husstanden med 5250 kroner.
-Vi ser at personer med lettere demens generelt står for en større del av disse alarmene, legger hun til

[img156497_3LM]

Ingen konkrete løsninger sentralt
Den største aktøren i boligmarkedet i landsdelen, Sørlandet boligbyggelag(SBBL) forteller at de ikke har noen tiltak for å redusere falske brannalarmer, men at borettslagene selv er nødt til å finne løsninger som fungerer internt.
-Dette finner de ulike borettslagene løsninger på selv, forteller bygningsingeniør i SBBL Lars Ørjan Vegusdal til Sørnett.