Sørnett

ANMELDELSE - James Bond: Spectre

FARVEL CRAIG: Trolig Daniel Craigs siste innspilling som James Bond. Foto: SF NORGE AS

FARVEL CRAIG: Trolig Daniel Craigs siste innspilling som James Bond. Foto: SF NORGE AS

Spectre er en lang, men vakker filmet konklusjon på en æra i James Bond. Heidundrende actionscener og Bond-babes i vente hvis du er forbredt på en skuffende avslutning.

Publisert:

 

Det er duket for Daniel Craigs trolig siste film som den britiske agenten James Bond. Skuespilleren har selv sagt han heller vil kutte pulsåren enn å spille 007 igjen. Craigs portrettering av Ian Flemings berømte karakter har fått svært varierte tilbakemeldinger, alt fra at han er den beste James Bond noensinne til den verste. Det mange legger i begrunnelsen for sine lovord og kritikker er hans måte å framstille James Bond som en actionhelt i stedet for en sofistikert, britisk spion. Mange av kritikerne kaller Craigs versjon for "Jason Bourne" (hentet fra filmene om den amerikanske CIA snikmorderen Jason Bourne). Likevel har produsentene fortalt mediene at de gjerne vil fortsette å ha Daniel Craig som vår alles favorittspion, til tross for skuespillerens egne ønsker. Hva framtiden bringer for Craig og Bond er usikkert, men det som er sikkert er at en helt ny, actionfylt film om 007 er ute ved navn Spectre!

 

Overvåkning og mystiske bad-guys

[img134671_2RM]

Filmens plott er en løs oppfølging fra den forrige filmen om James Bond: "Skyfall". Spectre tar oss igjen nærmere på bakgrunnen til Mr. Bond. MI6 er fortsatt i ilden da en ukjent, global krimorganisasjon truer med å overvåke alle og enhver. "Orwells verste mareritt" som karakteren M (kyndig spilt av Ralph Fiennes) uttaler. Etter en kryptisk melding, drar Bond på et solooppdrag i Mexico der filmen starter. Vi får et mesterlig eksempel på hvordan enhver Bond-film burde startet. Fra akrobatikk i fallende ruiner til iskald britisk sjarm, leverer filmens første minutter akkurat hva man vil ha når man går for å se James Bond. Fargene og kamerabruken er nydelig å se på der 007 galant trasker gjennom en fullsatt meksikansk by midt i feiringen av De Dødes Dag. Da scenen er over, begynner den ikoniske sang-introen vi alle har blitt vant til elske eller hate. En uinspirert Sam Smith synger i så høy falsetto han klarer mens ild og blekkspruter omkranser diverse karakterer i filmen. Filmens plott fortsetter videre der James må infiltrere den mystiske organisasjonen Spectre, ledet av den enda mer mystiske Franz Oberhauser (spilt av Christoph Waltz). Det er verken Bond-universets beste skurk eller Waltzs beste rolle, men filmen skal ha for genialiteten rundt introduksjonen av Oberhauser. Halvparten av mystikken og genialiteten forsvinner da han først er introdusert, men likevel er han et godt motstykke til Craigs Bond.

 

[img134671_3LM]

 

Tett på Bond

Filmen har velkoordinerte og spennende actionscener. De er stort sett innenfor fysikkens lover og krydret med imponerende stunts. Bond virker human i denne filmen, mer så enn tidligere. Han er ikke like Supermann som han ofte blir framstilt som. Filmen har selvfølgelig noen scener der de fleste actionhelter burde ha dødd, men det hadde jo ikke vært så gøy i lengden. Craigs mutte, men handlingsdrevne portrett av 007 tar på kornet filmens ønske om å komme tettere innpå James, både fysisk og psykisk. Vi blir dratt dypere og dypere inn i Spectres sentrum til Bond omsider finner ut hvilket skremmende bånd han egentlig har til sin største fiende.

 

Ikke så bredt Spectre

Når alt kommer til alt, sitter jeg igjen med følelsen av at denne filmen kunne blitt gjort bedre. Ikke mye, men likevel en del. Det er mange småting å pirke på, men det viktigste er at filmen mangler en komplett avslutning. En skikkelig konklusjon som forteller oss hva poenget med de fire siste filmene har vært. Man får det til en viss grad, men det kjennes utilfredsstillende. Det er en vakker film som gir deg det meste av det man forventer fra en moderne James Bond. Vi får halsbrekkende actionscener, Bond kliner til med alt fra det motsatte kjønn, Aston Martinen hans er flunka ny og praktfull og det er en viss sjarm rundt det hele. Filmen glimter godt til med humoristiske innslag, spesielt fra en nymotens Q (spilt av Ben Whishaw). Om du liker James Bond, er denne filmen et must. Hvis du liker action-filmer, vil se Monica Bellucci/Naomie Harris/Stephanie Sigman som Bond-babes, eller Léa Seydoux som en tøff, velspilt og annerledes Bond-babe, eller har 2 timer og 28 minutter å slå ihjel på en nokså vakker og underholdende film, gå å se Spectre. Hvis ikke, er det sannsynlig at du overlever uten.

Terningkast: 4

[img134671_4LM]

 


  • Norgespremiere: 30.10.2015

  • Originaltittel: James Bond: Spectre

  • Genre: Action / Thriller


  • Nasjonalitet: USA / Storbritannia

  • Språk: engelsk

  • Musikk: Thomas Newman

  • Produksjonsselskap: Sony Pictures Entertainment, Albert R. Broccoli's Eon Prods., MGM, Columbia Pictures

  • Distribusjon: SF Norge

  • Produksjonsår: 2015

  • Lengde: 2 t. 28 min.


  • Aldersgrense: 12 år

  • Begrunnelse: Flere scener med sjangertypisk actionvold gjør at denne filmen får 12-årsgrense.

Her kan du se noen trailere for filmen: (Alle rettigheter og videoer tilhører SF NORGE AS).