Sørnett

- Får for lite penger

KRIGSMINNE: Kanonen på Møvig er den nest største landkanonen i verden. Daglig leder Arild Andersen og fortsforvalter Knut Gundersen mener den bør prioriteres. FOTO: Morten Marius Larsen

KRIGSMINNE: Kanonen på Møvig er den nest største landkanonen i verden. Daglig leder Arild Andersen og fortsforvalter Knut Gundersen mener den bør prioriteres. FOTO: Morten Marius Larsen

De har verdens nest største landkanon, godt bevarte bunkerser og en kjempeutsikt. Likevel blir ikke kanonmuseet på Møvig prioritert når offentlige midler fordeles.

Publisert:

- Det virker ikke som om museet er interessant nok for offentlige tilskudd. Vi burde komme lenger opp på tilskuddslisten, mener Knut Gundersen, fortsforvalter i Nasjonale Festningsverk.

Les også: - Bør øke tilskuddet betraktelig

Han forteller at de fleste museer får 90 prosent av pengene sine fra offentlig tilskudd, og 10 prosent fra egen drift. På Kanonmuseet er det omvendt. Der blir 80 prosent av pengene hentet fra egen drift, og resten fra kommune og fylkeskommune.

- Vi klarer å drive museet på billettinntektene, men det blir på de samme premissene som tidligere år. Dersom billettinntektene går ned, kan vi bli nødt til å stenge deler av året og redusere bemanningen, som bare består av én person, sier Gundersen.

[img19906_2RM]

Viktig krigsminne

Sammen med søsterkanonene på Hanstholm i Danmark, var kanonene på Møvik fort en sentral del av tyskernes vellykkede stengig av sjøveien til øst-Norge under 2. verdenskrig. Den gang bestod fortet av tre kanoner, men som et resultat av at man slettet spor etter tyskerne i etterkrigstiden, ble bare én av dem igjen på fortet.

- Mange synes dette er noe som burde vært glemt, rasert, ødelagt. Dette var situasjonen etter krigen. Fokuset til Nasjonale Festningsverk er at dette skal minne oss om den tiden og sørge for at vi ikke kommer i en tilsvarende situasjon igjen, sier Gundersen.

Stort potensiale

Daglig leder Arild Andersen har jobbet på museet 16 sesonger. Han mener museet har et stort potensiale som publikumsmagnet.

- Vi har det mest fornøyde publikum og det mest internasjonale besøket. Med penger til markedsføringen ville dette gått mye bedre, mener Andersen.

Han forteller at utgangspunktet for det tilsvarende museet på Hanstholm i Danmark var mye dårligere, men at de har høstet stor suksess.

- De hadde en tom bunkers uten kanon, fullstendig ribbet. Ildsjeler satte igang og fikk hjelp av det som tilsvarer fylkesmuseet. De fikk en utstilling i bunkersen, det ble flere ansatte og folk kom på besøk, til tross for at de fremdeles ikke har noen kanon. I 2008 hadde de 60.000 besøkende. Her er det en komplett bunkers, en komplett kanon, og vi hadde 9500 besøkende i fjor, forteller Andersen.

Han skulle gjerne fått penger til gjenoppreisning av jernbanelinjene som ble brukt til frakt av ammunisjon, en egen inngangsport og bedre tilrettelegging for publikum.

- Med oppstarthjelp hadde dette også gått av seg selv. På Hanstholm er overskuddet alltid større enn tilskuddet. Dette er et unikt anlegg i verden, og det er virkelig et potensiale her, mener den Arild Andersen.