Det var en tirsdag kveld at Eirin jogget hjem fra jobben på Lund, noe hun alltid har pleid å gjøre.

- Først la jeg merke til en mann, og reagerte litt da han snudde seg mot den retningen jeg løp. Men altså – jeg trodde jo ikke han ville meg noe. Jeg har aldri vært en redd person, forteller hun.

Eirin forteller at hun løp litt lengre, og plutselig så hun en annen mann komme fra andre retningen.

- Da bestemte jeg meg for å løpe på gresset, for ikke å støte på noen av dem. Jeg tok også ut øreproppene jeg hadde i øret, og kunne høre at de løp etter meg og skrek og ropte etter meg.

Videre forteller hun at det da kom to andre menn fra en helt annen retning, som også begynte å løpe etter henne.

- Han ene klarte å ta meg igjen. Han fikk tak i genseren min, men glapp da jeg løp fortere enn ham. Det var så nære på, grøsser hun.

Videre forteller Eirin at hun løp så fort hun kunne, samtidig som hun tok opp telefonen for å ringe ei venninne. Da venninnen møtte henne i en bil lenger opp på Lund, var mennene borte.

- Jeg hadde fullt fokus på å løpe, så jeg vet ikke helt når de forsvant. Kanskje var det da de så jeg tok opp telefonen, eller kanskje var det senere. Jeg vet ikke.

[img44008_2LM]

Ringte politiet

To uker senere sitter Eirin på café i byen sammen med venninnen Camilla Skagestad (23). Camilla var til stede da Eirin kom hjem etter den urovekkende hendelsen.

- Eirin var ikke seg selv. Hun prøvde å virke rolig, men hjertet banket og nei, hun var ikke seg selv, husker Camilla.

Det var hun som ba Eirin om å ringe politiet.

- Jeg tenkte først at nei, det gikk jo bra. Men så tenkte jeg – hva om de prøver å ta fatt i noen andre i stedet? Derfor tok jeg den telefonen, forteller Eirin.

Hun har ikke anmeldt forholdet.

- Det var ikke et tema da jeg snakket med politiet. Hvis de hadde bedt meg om å anmelde, så ville jeg helt klart gjort det.

Eirin vet ikke hva mennene ville med henne, men grøsser bare ved tanken av det.

- De var jo ute etter meg, og alt virket så planlagt. Hvis de hadde fått tak i meg, så hadde jeg ikke hatt en sjangs. Fire menn mot meg. De kunne gjort hva som helst.

Utrygg i mørket

Eirin innrømmer at hendelsen har påvirket trygghetsfølelsen.

- Jeg skvetter lettere. Her om dagen ble jeg skremt da jeg traff et vennlig kjærestepar i mørket, forteller hun.

Hun har enda ikke prøvd seg på joggerunden hun tidligere brukte hver gang hun skulle hjem fra jobb.

- Nå tar jeg heller en omvei på sykkel.

Hun er likevel fast bestemt på å ikke la de fire mennene ødelegge på lang sikt, og setter derfor strenge krav til seg selv.

- Jeg prøver hele tiden å si til meg selv at "det går bra". Jeg vil ikke la de ødelegge trygghetsfølelsen min.