Sørnett

Fra datahobby til farlig avhengighet

Ivor Høy, Psykoterapeut ved Ruspoliklinikken i Kristiansand Foto: Magnus Myrbakk

Ivor Høy, Psykoterapeut ved Ruspoliklinikken i Kristiansand Foto: Magnus Myrbakk

Dataspill kan bli et helseproblem. Psykoterapeut mener foreldre bør sette seg inn i hva ungdommene bruker tiden til når de sitter ved dataskjermen.

Publisert:

I høstferien har nærmere tusen dataspillere vært samlet til "Sørlanet". Gimlehallen har vært fylt med ungdom som brukt dager og netter til å spille.


Noen er mer bekymret enn andre på hva overdreven dataspilling kan medføre, mens andre mener frykten er hysteri. Renato Mahmutagić, leder for Sørlanet og eSports Norway mener at dataspilling kan ha positiv innvirkning, men alt med måte.


 

Fra hobby til avhengighet


Den spillingen som for mange begynner som en hobby, kan for noen ende opp som en avhengighet.

- En kan oppleve seg fanget, og ikke klare å forholde seg til tid. Fokus både i og utenfor spillet går mot spillet sier Ivor Høy, Psykoterapeut ved Ruspoliklinikken i Kristiansand. Avhengige blir ofte initiativløs og likegyldig til verden utenfor spillet. Personer med en spesiell sårbarhet i form av angst, ADHD eller Asbergers kan også lettere få problemer med avhengighet, mener Ivor Høy.


 


Mestring er viktig


Mestringsfølelse er også en faktor som påvirker avhengighet.


- Vi trenger alle følelsen av mestring, og det er da lett å søke til spill dersom en har det utfordrende i det virkelige liv, sier Ivor Høy. Personer som har problemer i det virkelige liv, mangelfullt sosialt nettverk, eller føler seg mislykket søker ofte til spill hvor de føler de får utrettet noe, og føle mestring. Nettspill har alltid nye ting å strekke seg etter, og nye ting og oppnå.Samhørigheten og avhengighet av hverandres innsats gjør også at en lett kan bli hektet på spill, mener Høy.


 

[img94122_2RM]

På flukt fra verden


- En del som utvikler spillavhengighet sier også at de har problemer i det virkelige liv, sier Unni Bergsvenkerud, styremedlem og Spillavhengighet Norges representant i Agder. Det kan bli en vond sirkel om en prioriterer livet i spillet. Spillingen begynner kanskje ikke som et problem, men som en flukt fra omstendigheter.


- Flukt trenger ikke å være negativt sier Ivor Høy. Det kan være en mulighet til å koble av. Problemene oppstår når det fiktive bli viktigere enn det ekte.


 


Positive sider


På tross av farene som ligger ved spillavhengighet kan nettspill også ha positive sider, mener Ivor Høy.


- Å ha en plattform hvor en får et avbrekk fra hverdagen, slappet av og nyte underholdning kan være veldig positivt. Det er og muligheter for å lære mye gjennom spill, både utvikle lederegenskaper, kommunikasjonsegenskaper og språklige egenskaper, sier Ivor Høy.


- Vi stoler på forskning som viser at dataspill er med å øke koordinasjon og kommunikasjon, sier leder for eSports Norway, Renato Mahmutagić. Han mener mye av hysteriet rundt farer er overdrevet.


 


Kan ha konsekvenser

- Mange sier at de får angst og depresjoner, sier Unni Bergsvenkerud og påpeker at spillavhengige selv ikke klar over hvor mye tid de har brukt på spillet. Ivor Høy forteller at de fleste spillavhengige har problemer allerede før de begynner å spille. Disse problemene kan også være årsaken til at en begynner å spille. Spillavhengighet kan også medføre personlighetsendringer sier Høy, og nevner aggressivitet og likegyldighet som eksempler.


 


- Foreldre gidder ikke


Unni Bergsvenkerud mener mange tilfeller av spillavhengighet kunne vært unngått dersom foreldre hadde vist mer interesse for hva barna driver med


 - Foreldre gidder ikke å sette seg inn i hva barna driver med, og skylder ofte på tidsklemmen, sier hun. Hvis det går så langt at det blir et problem er det for sent å ta enkle grep. Det er viktig å ha klare regler om tidsbruk og spilletid. 


 - Regler en setter for barna bør også gjelder for en selv, mener Bergsvenkerud, og påpeker viktigheten av å være et godt eksempel. 


 - Kommunikasjon er viktig for å unngå utvikling av spillavhengighet, foreldre må ikke bare tenke at det går greit, sier Ivor Høy