KrF fikk onsdag gjennomslag for at alle lærerstudenter skal ha KRLE-undervisning. Dette blir ikke et eget fag, men vil bli en del av faget Pedagogikk for elevkunnskap (PEL).

-Som lærer møter man mange forskjellige kulturer i en klasse. Ved obligatorisk religionsundervisning lærer man mer om hvordan man skal forholde seg til hver enkelt elev, sier religionsstudent ved UiA, Camilla Andås (20).

Medstudent Marianne Pettersen (21) er enig.

-Religionsforståelse skaper respekt og toleranse. Jo mindre man lærer om andre religioner jo mer fordommer fører det til, sier hun.

Kunnskap
-Vi er opptatt av at faget skal bli obligatorisk, nettopp fordi faget er så viktig. Det å sikre at alle lærerne har med seg 15 studiepoeng er med på å gi grunnlag for en større grad av forståelse. Det synes vi er veldig viktig, sier stortingsrepresentant for KrF, Hans Fredrik Grøvan.

Førstelektor ved institutt for religion, filosofi og historie ved UiA, Hans Hodne mener det er viktig med kunnskap.

-Fremtidens lærere må ha kunnskap om religioner, livssyn og etikk. De trenger forståelse for hva dette betyr for enkeltindivider og samfunn, sier han.

Tar tilbake K-en
Onsdag denne uken la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og regjeringen fram to endringer for grunnskolefaget Religion Livssyn Etikk (RLE). Faget skal fra 2015 endre navn til KRLE ved at man tilføyer en K for kristendom. I tillegg er det bestemt at Kristendom skal utgjøre «om lag halvparten» av undervisningen.

En av de som har kjempet for den ekstra K-en er stortingsrepresentant for KrF, Hans Fredrik Grøvan.

-Vi i KrF har vært veldig opptatt av å få med K-en, fordi religionsfaget etter vår mening bør inneholde en vesentlig del av kristendommen. Dersom elevene ikke får tilstrekkelig kunnskap kan de miste noe av dybden, eksempelvis i både kultur, språk og historie. Dette er en viktig referanserammer vi har vært opptatt av å styrke, ikke for å drive med forkynnelse i skolen.

Religionsstudent Tommy Breiland (24) synes det kan bli litt for mye fokus på kristendommen i religionsfaget.

-Kristendom skal ikke være hovedvekten. Det kan oppleves diskriminerende fordi landet i dag er flerkulturelt.

Førstelektor Hodne mener det er uheldig at faget stadig får nye navn, men tror likevel ikke det vil merkes særlige endringer i faget.

-Navnebyttet har ikke så veldig mye å si for skolene, men at det for enkelte miljøer er en viktig symbolsak.

"Om lag halvparten"
Mens KrF feirer sin seier med å få mer religionsundervisning inn i lærerutdanningen, må de gi slipp på formuleringen om minst 55 prosent kristendom.

-Jeg synes formuleringen om at "om lag halvparten"  kristendom ikke er noe nederlag for vår del. Det kan være vanskelig å forene prosentmål og fagplanen. Det er i stede viktig at skolen og lærebøkene følger opp, slik at det lar seg gjøre å ha en stoffmengde som tilsvarer om lag halvparten. Alt i alt har vi sikret det vi har vært opptatt av hele veien.

Hodne mener det var klokt av regjeringen å gå bort fra en detaljstyring med 55 prosent.

-Det er nesten umulig å gjennomføre. «Om lag 50 prosent» gir lærere rom til å styre mer selv.

-Vi er ikke fornøyd, sier organisasjon sekretær i Vest-Agder Human-Etisk forbund, Vibeke Lauritsen.

Hun mener mer plass til Kristendom gjør faget mindre inkluderende. - Vi mener faget skal være livssyns nøytralt. Kristendommen skal ikke ta plass fra de andre religionene og livssynene, sier hun.

I følge studentene selv har navnet ikke så mye å si.

- Det er viktige er å lære om andre religioner og livssyn, sier Pettersen.

 

[faktaboks]