- Jeg stresser ikke med å finne lærlingplass, jeg er flink på skolen og er skikkelig motivert, i tillegg er jeg jo jente i et mannsdominert yrke, ler Johnsen

Hvert år er det mellom 8000-9000 elever ved den videregående skolen som står uten lærlingplass. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ville skjerpe kravet til bruk av lærlinger, og stilte derfor krav om bruk av lærlinger i offentlig oppdrag. Det vil si at i oppdrag som det offentlige betaler for, må det altså være minst én lærling. Vedtaket hadde høringsfrist i oktober 2016, og nå 1 januar 2017 trådte det i kraft.

Jobbe for et seriøst arbeidsliv

Det var en gruppe i Næringslivet Hovedorganisasjon som jobbet frem forslaget om lærling i offentlig bedrift.
- Det skal lønne seg å ta inn lærlinger, og målet med vedtaket er å få flere arbeidsplasser for elevene som kommer rett fra videregående opplæring, forteller utdanningsrådgiver i Agder, Fred Skagestad.
Ønsket er stort om at flere skal ta inn lærlinger, også bedrifter i offentlig sektor. Skagestad forteller at bedrifter som tar inn lærlinger er de som fremstår mest profesjonelle. Hans ønske for det nye vedtaket er for det første at det skal praktisert og fulgt opp, og at alle skal få lik sjanse, uansett om du er elev med toppkarakterer, eller sliter litt mer.
-I NHO og gjennom våre opplæringskontor jobber vi med å tilpasse regler og støtteordninger, og vi ønsker å senere kunne stille krav om at bedrifter skal ta inn mer enn én lærling, sier Skagestad.

De flinke får lærlingplass

[img154920_2RM]

- De som har lite fravær og er motiverte får lærlingplass, forteller fagleder for bygg- og anlegg på Tangen videregående skole, Geir Ropstad.
Men som alle vet er ikke alle like, og mangfoldet er stort også på de yrkesfaglige linjene. Det er mange som sliter med både konsentrasjonen og motivasjonen. Lese- og skrivevansker er også et stort problem for mange. For disse er søkingen etter lærlingplass en kamp, som ikke alltid ender i jubelbrøl. Tangen videregående stiller med et tilbud til de som ikke får gå rett ut i lære etter vg2, nemlig fagopplæring. Her møter de opp på skolen og jobber med bygge, mure og tømreprosjekter. Her har de altså ikke vanlige teorifag, men kun yrkesopplæring og pedagoger som alltid kan hjelpe. Dette er ubetalt, men god hjelp på vei inn i arbeidslivet.

- Bedrifter må se sitt samfunnsansvar og ta inn lærlinger, sier Ropstad med stort engasjement. Ropstad forteller at han ikke har merket noe til vedtaket om lærling i offentlig bedrift enda, men håper dette er noe som kommer til å ha en positiv virkning fremover.

 Vi er ikke redde

Synne Johnsen(16)  valgte den yrkesfaglige linjen bygg- og anlegg mest på grunn av at hun ikke liker å følge strømmen, men også fordi det å jobbe med hendene er noe hun liker godt. Det samme gjelder Jonas Røstad Finne (17) som forteller at energinivået hans er så høyt at en allmenfaglig utdanning var uaktuelt. Ingen av de to elevene hadde hørt om det nye vedtaket, men er enige om at det er utrolig bra, og håper det kan hjelpe mange!
- Selv om dette er et mannsdominert yrke og at det her på bygg- og anlegg er ni klasser og vi bare er tre jenter, merker jeg heldigvis ingen forskjellsbehandling, sier Johnsen i en takknemlig tone.