- Hele visjonen med brukerstyrt personlig assistent- ordningen er at et menneske som trenger hjelp til lekser, matlaging, lyspæreskift, eller andre nødvendige gjøremål skal kunne få det. Jeg tenker veldig mye på om jeg har nok timer til leksehjelp, sier Snorre Spilling Øvereng (21.)

Lite imøtekommende
Øvereng sier at det er vanskelig å få tjenester i Kristiansand. De er lite imøtekommende på det at han ønsker mer timer til brukerstyrt personlig assistent. Kristiansand kommune vil ikke se på hva tidligere kommuner har gjort for ham. Øvereng mener at det helt klart er mangler i måten ting blir utført på.

- Skal jeg ikke få leve det livet jeg vil? Jeg er irritert og lei meg for at alt skal være så tungt.

Kristiansand kommune er veldig bestemt på å følge regelverk, som sier at han skal få nødvendig helsehjelp. Men hva går under nødvendig helsehjelp?

- Det blir en kamp mot klokka for å rekke det viktigste, sier han.

[img50059_2RM]

Ingen tar ansvar
Fylkeskommunen gir den unge studenten assistenttimer alle timene han er på skolen, men han trenger hjelp for å få gjort lekser.

- Kommunen tar ikke ansvar fordi det er skolen som pålegger meg lekser, sier Øvereng.

Samboeren tok assistentrollen
Det tok ett og et halvt år før han fikk brukerstyrt personlig assistent da han flyttet til Kristiansand. Han måtte få nødvendig helsehjelp av samboeren.

- Jeg gjorde alt det en assistent gjør, og gikk på en smell. Det at han ikke fikk hjelp til de grunnleggende behovene hans, gikk ut over hverdagen vår og skolearbeidet, sier Marte Broderstad Sandvik (21.)

Sandvik forteller at hverdagen har blitt mer avslappende etter at Øvereng fikk innvilget brukerstyrte personlige assistenter. Hun har også celebral parese, men er for frisk til å få brukerstyrt personlig assistent.

Samboerparet tror timeantallet kunne vært annerledes hvis Øvereng hadde bodd alene.

Kan leve hvert sitt liv

[img50059_3RM]

Selv om dagens BPA- ordning skaper mye frustrasjon for Øvereng, synes han likevel det er et bra tilbud, fordi han da kan bruke kreftene sine på ting som er viktigere for ham. Samboerparet kan leve hvert sitt liv uavhengige, av hverandre. Han syns også det er bra at han har faste assistenter, for da finner de egne måter å gjøre ting på som gjør at det går raskere.

- Det betyr naturligvis veldig mye mer for meg at jeg kan bo her med Marte og at vi kan leve som et funksjonsfriskt par, enn om jeg har 30 eller 50 timer med brukerstyrt personlig assistent.
Men han forteller at det er dumt at det går utover det de kan gjøre sammen.
- Jeg er så sliten om kvelden at jeg sovner når vi ser på film.

Fornøyd med tilbudet
Ole Håvard Seland (26) er arbeidsleder innen BPA i kommunen. Han er selv funksjonshemmet og har assistenter.

- Jeg synes at tilbudet og systemet er bra. Men arbeidsledere i kommunen tar ikke godt nok vare på assistentene. Brukerne får alt ansvaret, og siden mange er uerfarne kan det bli for mye ansvar. Kommunen bør ha en sterkere rolle.
Seland er fornøyd med sitt BPA- tilbud og det timeantallet han får. Han føler at han får veldig mye tillit og ansvar i kommunen.

Feil å generalisere
Norges Handikapforbund i Agder kommenterer til Sørnett.

- Vi får en del frustrerte telefoner fra brukere i Kristiansand som får færre assistenttimer enn de trenger. Timeantallet som gis til brukere i Kristiansand varierer fra fem timer i uka og oppover. Jeg syns det er feil å generalisere og si at Kristiansand ligger på bunnen når det gjelder å tilby nok assistenttimer, sier Oddvard Skoland ansatt NHF Agder.

Sørnett har forsøkt å få tak i BPA tjenesten og EBT tjenesten i Kristiansand, som har med timebevilgning å gjøre. De ønsker ikke å kommentere saken.