Sørnett

Lokal strid om kvoteflyktninger

Kristiansand kommune har ennå ikke svart på hvorvidt de ønsker å ta i mot flere flyktninger. Tove Welle Haugland (KrF), mener at det er viktig å bidra i den internasjonale dugnaden om å ta i mot flere flyktninger. Tor Utsogn (FrP) mener dette er naivt.

Publisert:

I dag begynte politikere på Stortinget forhandlinger om Norge skal ta i mot inntil 10 000 flere kvoteflyktninger fra krigsherjede Syria. Mens Høyre og Fremskrittspartiet er i mot, står blant andre Kristelig Foleparti i spissen for å gjennomføre dette. Av kommunene som har svart, har Tromsø, Overhalla og Hvaler har sagt ja, mens ti kommuner har sagt nei til forslaget. Om Kristiansand bør være en av kommunene som takker ja, diskuteres.

Tove Welle Haugland er bystyrekandidat for KrF i Kristiansand. Hun mener at Norge må bidra i saken.

- Det er veldig viktig å være med på den internasjonale dugnaden ved å ta i mot syriske flyktninger i denne ekstraordinære situasjonen. I Kristiansand har vi alltid tatt i mot flere enn det regjeringen har bedt om, for å hjelpe folk i nød, mener Welle Haugland.

- Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige i oss om å ta i mot flere kvoteflyktninger. Det er synd at de viktigste partiene, Høyre og Fremskrittspartiet, ikke støtter oss i dette, sier hun videre.

Også Utenriksdirektoratet (UDI) er positive til nye kvoteflyktninger

- Det er et stort behov for å ta i mot flere flyktninger, så Utenriksdirektoratet mener det er viktig at vi slipper inn flere, sier Cecilie Dahle, seniorrådgiver i regionkontor Sør, UDI.

- Europeisk naivitet 

Tor Utsogn fra Fremskrittspartiet, er gruppeleder i bystyret i Kristiansand. Han er skeptisk til å ta i mot nye flyktninger. Han vil heller hjelpe de krigsrammede i sine hjemmeområder. Han mener at ved å ta imot flyktninger, støtter man en  business der bakmennene tjener seg rike på menneskehandel, og er dermed bekymret for hvordan denne prosessen foregår.

-Bakmennene tar betalt for å frakte flyktninger over Middelhavet til Europa, og dette er menneskesmugling. Slik kan denne mafialignende virksomheten støttes av europeisk naivitet når disse tas i mot, mener Utsogn.

- Flertallet av disse flyktningene kommer fra andre land i området, mens få er fra Syria. Man kan ikke vite hvem som er faktiske flyktninger og hvem som er lykkegjegere, sier Utsogn. Andre europeiske land har forstått dette, og tar dermed i mot færre flyktninger, sier han videre.

Kapasitetmangel


- Vi har allerede problemer med å flytte de flyktningene vi har til kommunene. Å få 10 000 nye vil gjøre saken veldig vanskelig. I Kristiansand er det svært usikkert når det kommer til kapasitet i barnehjem, helsetjenester og å finne boliger, mener FrP-politikeren.

Integrering - mer enn bare språkkurs

Masood Ansari jobber frivillig for integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) i Kristiansand. Han kom selv som flyktning fra Afghanistan som 18-åring, og skjønte tidlig viktigheten av integrering. Dette mener han er svært viktig for alle flyktninger som kommer til Norge.

- IMDI tilbyr et introduksjonsprogram, men mange vet ikke hva dette innebærer. Vi ønsker å legge vekt på å lære de nye ankomne at dette ikke bare handler om å lære seg norsk. Det handler om tilpasning og å lære om kulturen. Det er så mye mer enn bare enkel kommunikasjon, sier Ansari

Han tror mange er redde for å miste seg selv ved å integreres, og derfor er takker mange nei til tilbudet.

- Men det betyr ikke at man mister seg selv, det betyr at man tilfører noe ekstra, sier Ansari.

Han forteller at da han lærte norsk på voksenopplæring, var det svært avgjørende for å tilpasse seg det norske samfunnet.

- Det er for lite vekt på norskopplæring i integreringen, så det er svært viktig å sette press på at flyktninger som kommer hit, lærer seg språket.