I en liten villa utenfor Normandie sitter en familie og spiser middag. Omgivelsene er franske, men familien er langt i fra fransk, de liker ikke engang landet. De amerikanske banneordene flyr vegge-mellom som ros til den italienske pastaen som står på menyen. Dette er ingen vanlig familie, det er Manzoni-familien.

En gang var det Giovanni Manzoni som styrte Brooklyn med hard hånd. Den tidligere gudfaren og hans familie var høyt aktet i New York. Men det var helt til han tystet på sin egen mafiafamilie, og dette til FBI (Federal Bureau of Investigation). Fra å være mafiaens hjerte i Brooklyn, har Manzoni-familien blitt en jaget familie. For en gudfar som tyster på sin egen familie, er 1. ikke lenger en gudfar og 2. en død mann. Og det er dette som er grunnen til at FBI har skaffet familien en liten gård nord i Frankrike.

Familien

Den tidligere mafiabossen spilles av Robert De Niro som ikke er ukjent for sitt temperament på lerretet, noe som han også viser frem gjennom Giovani Manzoni. Han tar det som en selvfølge at de rundt ham gir han den respekten han selv mener han fortjener, og når noen ikke gjør det, går det galt. Noe rørleggeren, den lokale bonden og fabrikkeieren både får føle og kjenne på. Som hans kone spiller Michelle Pfeiffer den vakre, elegante, og den ustabilt voldelige Maggie Blake som er hennes dekknavn på rømmen. De har også to barn, Belle og Warren Blake som de går under i filmen. Belle spilles av Dianna Agron, og er en følsom tenåringsjente med klare aggresjonsproblemer og destruktive holdninger, noe vi får se flere ganger i løpet av filmen. Og yngstemann Warren som spilles av John D´Leo, en fullblodig mafiaboss i barnekropp, som på skolen driver med tyveri, pengeutpressing, dokumentforfalskning, trusler og vold mot medstudenter som står i hans vei. Alt i alt en litt annerledes familie.

Som ansvarlig for Manzoni-familiens trygghet finner vi FBI-agenten Robert Stansfield som spilles av den erfarne Tommy Lee Jones, som til sin fortvilelse stadig må rydde opp etter den kontroversielle familien som aldri helt finner sin naturlige plass i noen av de stedene i verden FBI-ageneten plasserer dem i. Uansett hvor de blir plassert forekommer det plutselige forsvinninger av naboer, eksplosjoner i nærområdet, underlige beinbrudd og skader blant byens innbyggere, der det selvfølgelig aldri finnes noen skyldige.

På samme tid som Manzoni-familien på nytt prøver å skape sin plass i det lille lokalsamfunnet i Normandie, pågår en jakt etter tysteren fra fengselet i New York, der de fleste av de resterende familiemedlemmene til Manzoni-familien sitter buret inne, sultne på hevn. Og sakte men sikkert peiler de seg inn på familiens tilholdssted i Frankrike.

Faller litt mellom stolene

Filmen er både morsom og actionfylt, samtidig som den har noen seriøse sider ved seg som skal skildre familiens kamp for å holde sammen, og samtidig komme unna de stadig nærmere mafiosoene.

Hver for seg er det morsomme og de seriøse scenene gode nok, men sammen blir de ikke like troverdige og man ender opp med en litt klein stemning til tider.

Filmen oser av gode skuespillere som til tider bærer plottet som ikke helt klarer å bære filmen selv. Spesielt De Niro som ikke er ukjent for mafiafilmer passer perfekt til rollen.

Det er ingenting å si på effekter og kvalitet på filmen i seg selv, både eksplosjoner, bilkollisjoner og andre spektakulære og vulgære scener er godt gjennomført. Dette er også med å løfte filmen betraktelig.

Den morsomste delen av filmen er på begynnelsen, da Manzini-familien skal passe inn i et nytt lokalsamfunn, noe som byr på mange artige situasjoner og vittige samtaler med den franske lokalbefolkningen.

Filmen er god underholdning, men det føles til tider som om den ønsker å være mer enn det den faktisk er.

Terningkast: 4

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=nwZNypYmPFE[/youtube]