Kristiansand: På et gatehjørne i Kristiansand sentrum finner vi et nedslitt hvitt hus med en svært så anonym profil. Men la deg ikke lure. Demokratenes leder er langt fra anonym i det politiske landskapet. Vi møtte han i håp om å få frem noen sider av Kleppe som ikke landets medier har brukt litervis med blekk på før. Det er lettere sagt enn gjort. Kleppe er en privat person, spesielt når det kommer til familien. Det han derimot ikke har problemer med å røpe til oss er hans lidenskap for biler. Da er det ikke snakk om jålete italienere, men gamle amerikanere. Kleppe har nylig gått til innkjøp av en Oldsmobile fra 1959. Ansiktet lyser opp når han setter seg foran PC-en og finner frem bilder av vidunderet. At bilen sluker bensin, bekymrer han lite.

- Du spør ikke en gammel dame om hvor mye hun drikker, sier han muntert.

Han er for tiden aktuell som medlem i kontrollutvalget som har bedt om en gransking av ledelsen i Kristiansand Havn HF.

- Jeg har bedt om den granskingen fordi jeg tror ledelsen i Kristiansand Havn ikke har opprettholdt informasjonsplikten sin, sier Kleppe før han vedgår at saken kan virke litt kjedelig. Han påpeker derimot at den blir mye mer spennende når rapporten leveres.

På døren står Demokratenes logo trykket på et A4-ark. Demokratene, partiet som ble etablert etter en voldsom brudulje internt i Fremskrittspartiet. Carl I Hagen hadde fått nok av urokråkene, av klikken som han var redd skulle kuppe partiet. Så han ekskluderte dem like godt. På vegne av partiet sa han at nok var nok. Det førte til en muntlig skyttergravskrig vi sjelden har sett maken til i norsk politikk. Til slutt endte Carl I Hagen opp som den ukronede kongen av FrP, mens Vidar Kleppe ble lokalpolitiker i Kristiansand. Dog med rikspolitiske ambisjoner.

På hytta med Hagen
Vi var nysgjerrige på hvordan Kleppes familie og han personlig reagerte på å bli “dolket i ryggen” av sin tidligere partikollega og venn. Kleppe svarer kort.

- Det kom som en overraskelse på meg. Carl og Eli har til og med vært  på hytten vår på Fidje, sammen med min kone og jeg. Han var min venn, sier han, og skifter tone.

- Carl i Hagen er en barnslig, bitter og hevngjerrig mann. Han hilser ikke når jeg møter han på gaten. Han ser fiender overalt. Det er helt utrolig for meg at det går an å frykte et kupp, i velferdsstaten Norge. Jeg sa flere ganger nei til å bli nestleder i partiet. I stedet prioriterte jeg kone og barn. Hvorfor skulle jeg ha interesse av å overta styringen?

Vidar Kleppe ser oppgitt ut i rommet. Ikke uventet har han fortsatt mye han skulle sagt om konflikten som førte til at kreftene lengst til høyre i partiet skulle bli ekskludert.

[img31555_2RM]

Ingen røykelov
Inne på Demokratenes hovedkvarter i Henrik IVs gate er det hjemmekoselig. Uvanlig hjemmekoselig til å være kontoret til en av Norges mest omdiskuterte politikere, med over et tiår i rampelyset, på Stortinget for FrP. Han inviterer på en kaffe og røyk. Vi takker gledelig ja til kaffen. En mann som tidligere har blitt karakterisert som ytterliggående Frp-er, respekterer naturligvis ikke røykeloven, og han kan fortelle at her gjelder den kun 2 dager i uken.

- Jeg er en festrøyker, og hver dag er en fest, sier han med et lurt smil og tar et trekk.

Ikke redd rasiststempelet
I kontroversielle saker er ikke Vidar Kleppe fremmed for å rope høyest. Han har gjort det til sitt varemerke å spissformulere seg om innvandrere og særlig Mulla Krekar. Rasiststempelet bryr han seg ikke noe om. Spørsmålet om hva barna hans synes om at sin far stemples som rasist i media, velger han ikke å svare på. Men han kan si hvilke reaksjoner han selv har fått.

- Det har faktisk ikke vært så ille som man kanskje skulle tro. Klart, jeg har jo fått trusselbrev og politieskorte når det har stormet som verst. Men jeg føler ikke at folk i Kristiansand har en fiendtlig innstilling mot meg.

Nok om det. Vidar Kleppe blir reservert når temaet familie kommer opp, og han glir elegant inn på de temaene han heller vil snakke om. Kleppe siterer Demokratenes program som om han ikke har gjort noe annet. Den ene salven etter den andre rettes mot sitt tidligere parti, FrP, breisider mot Stoltenberg-regjeringen og media. Som så mange andre har uttalt, vil han også være med på å kjøpe enveisbillett til Irak for Mulla Krekar, som han mener er ansvarlig for at kvinner og barn har mistet livet.

- Krekar bør ta den straffen han får, dødsstraff eller ei. Det er ikke Norges ansvar å passe på han, mener Kleppe.

Mange mener at Fremskrittspartiet og Demokratene vil gå tilbake på meningsmålingene dersom regjeringen lykkes i å sende Krekar ut. Kleppe vil likevel ikke vedgå at Demokratene har alt å tjene på at han blir i Norge, og at de derfor i all hemmelighet håper at han blir. Han hevder at politisk kapital ikke kan gå foran prinsippene og en resultatorientert politikk.

Asylsøkere, Krekar og parkering
Demokratene – et positivt ladet ord med et noe frynsete rykte. Hovedkvarteret var akkurat slik vi forestilte oss. Godt innrøykte vegger. En eim av kaffe og kake som minner oss om veddeløpsbane-kulturen vi hørte så mye om, tidlig på nittitallet. En liten gruppe pensjonister sitter i skinnsofaene og tar en prat. Midt oppi alt dette står Vidar Kleppe. Han holder seg urovekkende godt til å være en mann som snart runder 50. Han har enda mye ugjort, og tilbringer nå dagene i bystyret i Kristiansand. Det har han gjort siden 2001, da han ble fryst ut av sine egne. Av Carl I Hagen.

Han er klar og tydelig når det gjelder sine visjoner for byen han har bodd i og jobbet i siden 2001. Hvis det kommer til avstemming om parkeringshuset under torget, stemmer han nei.

[img31555_3RM]

- Vi bør heller bygge parkeringshus i hvert hjørne av kvadraturen. Det er helt unødvendig å bruke så mye penger i et forsøk på å konkurrere med Sørlandsparken som handelsplass. Det er på tide at politikerne skjønner at det ikke er mulig.

Man kan få inntrykk av at Fremskrittsparti-politikere, både nåværende og tidligere, sier ting for affektens skyld. For å få oppmerksomhet rundt seg og sine. Kleppe mener at det i hans tilfelle ikke stemmer med virkeligheten.

- Jeg sier det jeg mener, uten å legge noe imellom. Det er ikke for å være kontroversiell jeg for eksempel har uttalt at asylsøkerne får få seg en jobb eller komme seg ut av landet. Jeg ser ikke poenget med å legge bånd på ytringsfriheten, kun for den politiske korrekthetens skyld. Noen ganger må man faktisk tråkke folk litt på tærne for å få sakene frem i lyset. Jeg kunne ikke ringt redaktøren i VG og sagt at jeg vil ha Krekar ut av landet. Da hadde han sagt til meg: ”Det vet alle, Vidar. Ring oss heller igjen om du ønsker at Krekar skal bli. Da har vi en sak.”

Vidar Kleppe er tydelig engasjert og brenner for det han snakker om. Han innrømmer at rikspolitikk smaker bedre enn kommunespørsmål. Han håper at folk snart skal få øynene opp for hans eget parti, som så dagens lys for snart 10 år siden.

Når vi spør han om hva som irriterer han mest når han går i gatene i Kristiansand, så kommer vi ikke overraskende inn på innvandring.

Kebab- og homsehøyre
- Det er utrolig irriterende at vi har en stor gruppe utenlandske latsabber på trygd, som står på gatehjørnene uten jobb. Og nevnte jeg at det er på norske skattebetaleres regning? spør han i beste FrP-ånd. Vidar Kleppe er tydelig på hjemmebane. Han spør hvilket parti jeg hører til.

- Høyre..? Svarer jeg avventende. Bekymret for hva som kommer. Vidar trekker på smilebåndet.

- Er du fra homse- eller kebabhøyre? fleiper han. Han forklarer at hver gang det er valg, så går Høyre ut og arrangerer grillparty for innvandrere eller fester med klare homoreferanser. Den tidligere stortingsrepresentanten er tydelig oppgitt over det politiske spillet som partiene holder på med for å sanke stemmer i de ulike valgkretsene.

Vil ha Rom-folket ut
Vidar Kleppe er på offensiven, og det er tydelig at innvandring er temaet som engasjerer han mest. I bystyret har han tatt til orde for å sende hjem tiggerne som preger gatebildet i Kristiansand. Ikke de norske, men de som kan klassifiseres som Rom-folk. Han mener de opptrer aggressivt.

- De følger folk inn i domkirken og planter nærmest hendene ned i lomma på folk, forteller Kleppe før han etter hvert begir seg ut på nok et kontroversielt område.

- Vi burde innføre en statslønn, på minst 240 000 for alle norske statsborgere. Han legger vekt på norske, og presiserer det like gjerne. Norske.