Vi ser flere og flere fiskemåker i byen, og færre i skjærgården. Fiskemåka er på rødlista over truede arter, det er også makrellterna.

- Sjøfugl er et viktig barometer på tilstanden til økosystemet langs kysten. De viser tegn på at det kan være noe galt lengre nede i næringskjeden, sier Carl Erik Kilander fra statens naturoppsyn.

 

Måker i byen

[img110966_2RM]

Kilander kan bekrefte det mange har sett; fiskemåkene finner veien fra skjæra til gater, parker og hustak i sentrum. Arten har havnet på Norsk rødliste, og veksten i byene kan ikke kompensere for nedgangen langs kysten.

Vi sitter inne på kontoret, da Kilander plutselig stopper opp og lytter til måkeskrikene utenfor. Han reiser seg fra stolen og kikker ut av vinduet.

[img110966_3RM]

- De skal ikke hekke her. Det er helt feil, sier han oppgitt og peker ut vinduet. To fiskemåker parrer seg på taket av fylkesehuset, og Kilander viser til en begynnelse på et måkereir.

 

 

Sammensatt

Årsakene til nedgangen i flere av sjøfuglbestandene er sammensatt. Det er vanskelig å gi noen fasit.

– Hovedgrunnen ser ut til å være endringer i havet, som gjør at næringstilgangen forandrer seg. Redusert mattilgang er trolig en av grunnene til at flere og flere fiskemåker beveger seg inn i sentrum, sier Kilander.

 

Havtemperatur

Ifølge Miljødirektoratet har havtemperaturen i Nordsjøen og deler av Skagerrak steget de siste tiårene. Dette høres kanskje ikke bekymringsfullt ut, men når det fører til endringer i bunnen næringskjeden kan det få alvorlige ringvirkninger oppover i systemet.

- Det er vanskelig å gi noen bastante konklusjoner, men mye tyder på at temperaturøkningen forskyver hele regimet nordover, sier fugleekspert og UiA-førsteamanuensis  Eldar Wrånes.

 

Nøkkelarter 

Forklaringen for hvorfor tallet på måker går nedover, er innviklet. Hovedpoenget er at om enkelte arter forsvinner, kan konsekvensene bli store for resten av næringskjeden. Disse artene kalles nøkkelarter, fordi de gir livsgrunnlag for mange andre arter.

Skal vi se på nedgang i sjøfuglbestandene, må vi starte i havet. Når det blir varmere i vannet, vil det skje en forandring med planktonalgene. De vil blomstre i havområder lengre nord.

Et eksempel på en nøkkelart, er hoppekrepsen "raudåte". Den lever av disse algene, beveger seg derfor også nordover.

Dette skaper konsekvenser for fiskeyngelen som lever av raudåta. Fiskeyngelen finner ikke nok næring, og færre overlever.

Fiskemåka, som spiser fiskeyngelen, vil derfor få redusert tilgang til føde. Dette kan forklare hvorfor det er færre fiskemåker og makrellterner i skjærgården på Sørlandet.

 

Forurensning

[img110966_4RM]

Langs Skagerrakkysten er også sukkertare og ålegress viktige nøkkelarter. De utgjør viktige oppvekst- og gyteområder for mange fiskearter, som igjen er mat for sjøfuglene. Forsvinner sukkertaren som følge av for eksempel forurensning, kan det få dramatiske følger for flere sjøfuglarter.

- Hvis en art får i seg giftstoffer, kan det få konsekvenser oppover i næringskjeden. En sjøfugl med giftstoffer er ikke bra for de som spiser den, som oss mennesker. Det er skummelt, sier Eldar Wrånes.

 

Overfiske

Kilander mener det er flere faktorer som påvirker bestandene.

- Overfiske er også en faktor. Det fører til mindre gytefisk, som har yngel i fjordene. Dette er et av de menneskeskapte problemene som kan føre til flere endringer på deler av økosystemet.

Er det andre årsaker til nedgangen i måkebestanden?

- Tilstrømmingen av folk i skjærgården er stor mot sommeren, og det øker presset mot hekkende sjøfugl. Det er derfor oppdrettet sjøfuglreservater for å begrense ferdselen i hekkeperioden. Mink er også et problem. Vi ønsker å ha en bestand på nær null, men det er en kostbar og arbeidskrevende oppgave. Vi klarer ikke å utrydde den helt, forklarer han.

 

Konsekvenser

Har det noe å si om en bestand minker eller forsvinner?

- Den reduserte hekkebestanden av fiskemåker i skjærgården er trolig negativ for makrellterna, som også har gått sterkt tilbake. Ofte pleide disse artene å hekke på samme holme. Når fiskemåka forsvinner blir også makrellterna mindre beskyttet mot andre fiender, som for eksempel mink. I Vest-Agder har bestanden av makrellterne nå nådd et dramatisk lavt punkt. Vest for Mandal ble det i 2013 ikke registrert en eneste vellykket hekking av terner, sier Kilander.

 

Forstyrrer økosystemet

Alle arter har en egenverdi heter det. Kilander er bekymret for hva det har å si om enkelte sjøfuglbestander dør ut.

- Hver art er en del av et økosystem. De har en økologisk funksjon, og de inngår i en næringskjede. Dessuten er mangfoldet i skjærgården er også en stor opplevelsesressurs, sier han.

 

Hva kan vi gjøre?
Eldar Wrånes forteller at han vet ikke om bestandene vil ta seg opp igjen, men at svingninger er naturlig.

- Det vi kan gjøre er å være miljøbevisste, og sørge for at det blir mindre utslipp, sier fugleelskeren og natureksperten Eldar Wrånes.

 

 

 

[faktaboks]