Sørnett

Krisebeskrivelse av Etiopia i norske medier

LANG ERFARING: Tomm Kristiansen har lang erfaring med utenriksdekning for statskanalen.  FOTO: Ole Kaland/NRK

LANG ERFARING: Tomm Kristiansen har lang erfaring med utenriksdekning for statskanalen. FOTO: Ole Kaland/NRK

Norske mediehus bruker ofte nyhetsbyråer i utenriksdekning, fremfor å sende ut egne journalister. Dette kan føre til at mediene tegner et overfladisk bilde av virkeligheten. - Det er for mye krise og konfliktdekning, mener Tomm Kristiansen i NRK.

Publisert:

Av Dorthe Henriksen, Eline Storsæter og Elina Hjønnevåg

- Norske medier speiler ikke virkeligheten i Etiopia og Afrika nå. Kina har skapt en forvandling på kontinentet med økt levestandard og mindre fattigdom. De siste som oppdaget dette var journalistene, mener den tidligere NRK-korrespondenten.

Tomm Kristiansen, tidligere utenrikskorrespondent for NRK, har dekket krig, fred, og alt midt i mellom. I 1993 til 1994 pågikk det forhandlinger om ny grunnlov i Sør-Afrika. Kristiansen var på stedet for å dekke dette, men hans kollegaer i Dagsrevyen var ikke interessert i det han ville dekke.

- Mine sjefer hjemme i Norge ville ha bilder av konflikter, drap og krig mellom etniske og politiske grupper. Det var det bildet som var mest fengende for europeiske medier. Det at Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk forhandlet frem verdens mest fantastiske grunnlov, det var ikke noe dag-til-dag tema. 
Begge ting skjedde, men det var bare konflikten som ble dekket, forklarer Kristiansen.

Krisebeskrivelse
Kristiansen mener at vestlige journalister som rapporterer fra Etiopia kun ser overflaten av det som skjer i landet.

- "Nødsjournalistikken" er på mange måter bunnfalsk fordi den ikke beskriver det Etiopia vi kan se. Det kommer journalister fra verdens rikeste land til Etiopia, og beskriver et land som ikke har samme standard, eller samme levekår. De beskriver bare nøden de ser, forteller han.

Da Kristiansen reiste tilbake til Etiopia for noen år siden, ble han helt forbløffet over utviklingen i landet, og hvilke tiltak etiopiske myndigheter hadde satt i gang for å rydde opp i fattigdommen.

- Hvis man ser på statistikkene som FN utgir, viser det hvordan fattigdommen har stupt i Etiopia. Det har vi aldri hørt noe om, og hvem skal ha skylda for det? Det er ikke bare media, men også de humanitære hjelpeorganisasjonene. De har ikke fått med seg at Etiopia på egen hånd, har klart å håndtere flere episoder med kraftig tørke, forteller Kristiansen.

"Det er et tørke, men det er ingen katastrofe slik media vinkler det" - Tomm kristiansen, nrk

Etiopia på overflaten
- Før var det unger med store mager og fluer i øynene som kom på dagsorden i norske medier. I dag er det et undertrykket regime som beskrives, og begge deler er grunnleggende feil, mener Kristiansen. Det eneste som når til overflaten er noen konflikter som fortsatt er der, som ikke har gått over i løpet av noen måneder. Hvis du vil ha sammenhengen, må du lese i utenlandske medier.

-I norske redaktørers hode finnes ikke Afrika. Den politiske prosessen i regionale konflikter og løsninger i Afrika, er helt ukjente for norske redaksjoner, mener Kristiansen.

Fungerende nyhetssjef i utenriksavdelingen i VG, Stian Eisenträger mener at mye av det som publiseres i norske medier om Etiopia, gir et overfladisk inntrykk av virkeligheten.

- Det skrives mye om at Etiopia er på randen av en sultkatastrofe hvor det vises tynne og radmagre barn. Virkeligheten er jo mye mer komplisert enn som så, men det fokuseres nok for mye på det negative dessverre, sier Eisenträger.

Få korrespondenter i felten
Han legger også vekt på at ressursmangel og økonomi er grunnen til at Etiopia får en mer laber dekning.

- Det er mye grunnet økonomiske ressurser. Det er dyrt å ha folk ute i felt. Vi baserer mange av sakene på andre nyhetsbyråer vi abonnerer på, men jeg oppfordrer alltid mine reporter og journalister til å bruke lokale kilder, eller andre fagpersoner med mye kunnskap på området, forklarer Eisenträger.

Han forklarer videre at VG har en liten redaksjonsgruppe på Oslo-kontoret som jobber dedikert med utenriksstoff. De har tre korrespondenter og en fotograf som jobber fra henholdsvis New York, Istanbul, Paris og London. Disse menneskene skal jobbe med å dekke hele verden.

"Det at fem journalister skal dekke hele verden er krevende. Vi må rett og slett gjøre det beste ut av de ressursene vi har" - Stian Eisenträger, VG

Nyhetskriteriene bestemmer
Hos Aftenposten er det redaksjonen i utenriksavdelingen som bestemmer hva som prioriteres av utenriksstoff. Det er de journalistiske nyhetskriteriene som filtrerer ut hva det skrives om, forteller journalist i utenriksavdelingen, John Hultgren.

- Vi har ikke egen prioriteringsordning for omtale av land i Afrika. Hva vi velger å skrive om, er et resultat av en vurdering som kort oppsummert kan forklares slik: Vi leter etter historier som er overraskende, vesentlige, engasjerende og nyttig. Det gjelder både i Norge og i andre deler av verden, sier Hultgren.

- Vi har tidligere reist på reportasjereiser til Etiopia, blant annet for å forklare årsakene til at mange velger å migrere mot nord, men også for å fortelle om nyskapende forretningsideer og annet. Jeg er usikker på om vi skaper noe spesielt bilde av Etiopia. Vi prøver å fortelle litt av hvert, avslutter Hultgren.

Ønsker at journalistikken skal være global
Tomm forteller om en ny internasjonal trend, som handler om at den konstruktive journalistikken ikke bare går ut på å lage gladsaker, men å vinkle sakene fra en håpsdimensjon som virker mer løsningsorientert.

- Dette jobbes mye med i NRK, men vi sliter med å finne den beste nyhetsvinkelen. Akkurat nå, hvor det er et skrifte av korrespondenter, lar NRK kontoret stå tomt i 4 måneder uten at de fyller det opp med vikarer i mellomtiden. Dette har man aldri gjort i et annet kontinent enn Afrika, avslutter Tomm Kristiansen.

Sørnett har undersøkt 60 artikler som er blitt publisert i norske medier over de siste årene. Dette interaktive bildet viser hvilke ord som går igjen i sakene. Klikk på symbolene for å lese mer: