Sørnett

Stedet der musikkhistorie blir skapt

Backstage byttet Julian Flaaten ut trommer med gitar

Backstage byttet Julian Flaaten ut trommer med gitar

Reisen har gått til Arendal og arrangementet Sørlandsrock, her skal fire lovende band vise frem sitt talent og ha en kveld full av god musikk. Det er lite informasjon på arrangementet på Facebook, men det er akkurat nok til å gjøre meg interessert i å sjekke det ut. Bandene som skal spille i kveld er Rise Above, Mandatory, Snok og Sjøgress.

Publisert:

Reisen har gått til Arendal og arrangementet Sørlandsrock, her skal fire lovende band vise frem sitt talent og ha en kveld full av god musikk. Det er lite informasjon på arrangementet på Facebook, men det er akkurat nok til å gjøre meg interessert i å sjekke det ut. Bandene som skal spille i kveld er Rise Above, Mandatory, Snok og Sjøgress. Tinus Øen spiller i sistnevnte band og det er han som viser meg veien til Kilden, det ligger nede ved en fiskehavn og er et ganske stort bygg. Når vi kommer inn til konsertplassen holder de på med en lydsjekk i det intime lokalet, lyden av de harde trommene som fyller lokalet er det trommeslageren Julian Flaaten som står for.

Vi kommer inn på backstagen, som er rett vedsiden av scenen, hvor flere band sitter. Det er instrumenter både oppstilt og på gulvet. Bandet Mandatory er klare for kveldens show, de sitter i en sirkel og øver på noen av kveldens låter. Det er mye musikk i rommet, men du hører mest lydprøven som er utenfor og trenger seg igjennom alle vegger.

Sjøgress er fire veldig hyggelige gutter som alle er lidenskapelig opptatt av musikk og det er sånn de ble et band. Tre av medlemmene spilte i et annet band før, men de følte det var på tide med noe nytt. Da fikk de med seg Julian som de var god venn med fra før av og siden har fokuset vært på Sjøgress.

– Det å ha et nøytralt image og navn gjør av vi kan lage det vi vil. Det ville vi vise med vår første EP, forteller lead-gitaristen Tinus Øen. Vi snakker om alt fra guilty pleasure låter til fremtidige festivalønsker og praten går i ett.

Tobias Stene er også med i samtalen, han spiller i et annet band som heter SNOK og han er tydelig stor fan av musikken til Sjøgress. Han er bare 15 år, men har erfaring med musikk og har tatt mye inspirasjon fra Sjøgress. Gutta i Sjøgress ser på det som en stor ære å kunne være forbilder, men synes det kan være litt skummelt å være rollemodeller.

[img173877_2LM]

Bandet SNOK skal åpne kveldens show og de gleder seg veldig.

– Vi vil ikke være et stereotypisk tenåringsband, sier Tobias og resten av bandet er enig. De liker for det meste den samme typen musikk og vett godt hva de har lyst til å spille. Snart skal de spille inn sin egen musikk i studio, men selv om deres egne låter ikke ligger ute enda er låtene deres kjent for publikumet som kommer for å se dem.

– Det er kult når folk kan låtene vi spiller, sier Sondre Øynes selv om han ikke får sett så mye. De sier det er egentlig bare Tobias Stene som får med seg ordentlig hvordan publikumet er siden de fokuserer så mye på å spille, men Tobias har mange triks for å få med seg de som ser på.
– Jeg liker å leke med publikum og gjøre ting som ikke er forutsigbart. Det som store band gjør mellom låtene tar jeg å gjør under sangene. I tillegg blir det to covere i kveld som folk mest sannsynlig kan godt.

De går ned for å ha lydprøven sin og dørene skal snart åpnes, de som går av scenen er Rise Above som er kveldens headlinere. De har store ambisjoner om hva de vil få til med musikken. Festivaler som Download og Pinkpop blir dratt opp som drømme destinasjoner for de reiseklare gutta. Nå i kveld er det Kilden som er arenaen for det allerede etablerte bandet. De hyller Drake, elsker “voice-cracken“ til den spanske Eurovision surferartisten fra i fjor, vil ta hip-hop bilder og jeg får plantet tanken om at de bør reise på We Love 2000’s for å se Amy Diamond senere i år. Det er nesten ikke til å tro at Thomas Skauge Lindstrøm og Bendik Hildebrand spiller så brutalt politisk hardcorepunk.
– Vi bruker musikken til å slippe oss løs og få utløp for alt, forteller vokalisten Thomas.
De digger denne typen setting og lover at kveldens show blir fullt av liv. De har også selv ansvar for salget av merch og jeg må jo selvsagt kjøpe noe av dem. Det er både singler og forskjellige typer trøyer til salgs ved inngangen til lokalet.

[img173877_3RF]

Folk strømmer til og det kommer en god del mennesker. Noen står helt foran og noen finner en sofakrok borte i et hjørne for å observere. Det er alle slags aldere tilstede, men de yngre er de som er mest ivrig. På scenen står SNOK og stiller lyden, på første rad finner vi Sjøgress og klassekamerater av gutta. Jeg blir fortalt at det er en uskreven regel om at alle bandene støtter hverandre under showene og alle bandene er tilstede.

[img173877_4RF]

SNOK spiller i gang og idolene i Sjøgress er nærmest oppe på scenen sammen med dem. Tobias bruker scenen som sin personlige lekeplass og all plassen blir brukt. Resten av bandet treffer skikkelig og bassisten spiller på samme nivå som de proffeste, det blir lett å få gåsehud av talentet. Flere trekker til når de kommer med en cover av “Doktor Doktor“ av Raga Rockers, en låt de synes det er kjempe gøy å spille.
Mandatory er neste gruppe ut og spiller de spiller en del covers av band de ikke alltid selv husker navnet på, men er det så farlig når de gjør det med en egenart? De spiller med mye energi og alle spiller godt med publikumet. Energinivået holdes høyt oppe og det låter veldig bra. De utstråler musikkglede og sprer den gleden rundt om i lokalet. Rett etter konserten går de ut i publikum og Sjøgress som har lagd liv foran scenen er klare for å gå opp.
SNOK tar over plassen deres foran og Tobias blir senere dratt opp på scenen for å synge med dem. Showet deres er veldig moro og de spiller like bra som på plate. Alle medlemmene skinner og får vist seg frem. Det er ikke like mange foran scene som på starten av kvelden, men alle som er foran blir involvert i showet. De får med alle og publikum er så med dem at de spiller kveldens eneste ekstranummer, nemlig publikumsfavoritten “Fallet“.

Til slutt er det Rise Above sin tur. De går rundt og gjør klar scenen en stund og spøker om alt mulig. De morer seg og er kjempe trivelige, men plutselig løper de opp og snur helt opp ned på personlighetene sine. Det er som om de blir helt andre mennesker på et sekund og de snur seg ikke tilbake før alt kastes i bakken på slutten. Konserten finner ikke bare sted på scenen, ofte hopper de forskjellige medlemmene ut i publikum. Det går hardt for seg og på et tidspunkt er det en skikkelig slagmark ute i salen. Alle i publikum er ikke like begeistret for å “moshe“, så da lages det en vennesirkel. Alle nede i publikum holder hender og går i ring til musikk som får det til å virke som verden brenner. Brått kastes mikrofonen på gulvet og bandet stormer av, til stor applaus fra alle tilstede. Rise Above er ferdig med en av de beste konsertene jeg har sett, det var så mye kaos og noe for alle. Det var en perfekt avslutning til en perfekt dag og jeg var ikke alene med å mene det. Stemningen og samholdet etter konsertene var ferdig sier sitt. Fremtidens musikkhistorie skjer på steder som dette og bandene vokser mer for vært show. Det står stor respekt av hva alle fikk til denne kvelden og hvis dette bare er starten kan det trygt sies at fremtidens musikk er i gode hender.

[img173877_5LF]