Sørnett

Teaterfeber på hjørnet

ENERGI: Monika Holand og Birgitte Stien Nordbø holdt koken under kveldens opptreden. FOTO: Anine Heitun

ENERGI: Monika Holand og Birgitte Stien Nordbø holdt koken under kveldens opptreden. FOTO: Anine Heitun

I går opptrådte Kristiansand Teatersportlag for fjerde gang på utestedet ”På Hjørnet”. Og var man tilstede i går, kan man kjenne det i magemusklene i dag.

Publisert:

Se bildeserie fra opptredenen lenger ned i artikkelen.

 

[sniplet faktaboks]

På et tilsynelatende tomt utested sitter fem personer og forbereder seg til kveldens show. Fire damer og en mann. Det er ingen som har på seg kostyme, så man får allerede ved første øyekast en oppfatning om at denne forestillingen inneholder minimalt med planlegging. Men hva gjør de da før de går på scenen?

 

- Nå lager vi hitlisten vår. En oversikt over de øvelsene vi skal gjøre i løpet av kvelden, forteller den ene damen

 

Diskuterer

De snakker videre mens den eneste mannen klimprer forsiktig på en gitar. De diskuterer hvilke kvaliteter de ulike øvelsene har. En foreslår en øvelse hvor man skal spille ut en scene først på et minutt, og deretter på kortere og kortere tid.

– Jeg har aldri helt skjønt hva som er morsomt med den sketsjen, sier den ene damen.

– Jeg tror det er det at den til slutt går så veldig fort, sier en annen dame.

Konklusjonen blir at den kanskje ikke er så morsom før slutten. Mens mannen fortsetter å klimpre på gitaren, diskuterer de videre til de til slutt kommer frem til en liste på ca ti sketsjer. Så går de for å varme opp.

 

Hopper opp på scenen

- Skal vi ta elgen? Spør en.

 

De andre samtykker, og plutselig står alle i en ring og vifter med hendene opp mot hodene deres mens de gjentar ordet elg så fort de kan. En etter en går ut av leken, og leken er ferdig når to står igjen. De fortsetter å varme opp. Plutselig går døra opp, og kveldens første publikumer er på plass.

 

Flere publikumere kommer

Oppvarmingen går mot slutten, og igjen går døren opp. Nå kommer flere publikumere og når klokken er 20:00 og like før forestillingtid, er det ca 15 stk publikumere i rommet. Nå har mannen satt seg i hjørnet av scenen, og fortsetter å spille gitar, mens publikum slår seg til ro. Så kommer alle teatersportutøverne opp på scenen, og mannen presenterer dem.

 

Damen i prikkete topp heter Vibeke Tangen, damen i lilla heter Maiken Myklebust, damen i sort strikkegenser heter Monika Holand, damen i sort kjolegenser heter Birgitte Stien Nordbø og mannen heter Kai Stokkeland.

 

De er nå klare til å starte.

 

Bruker publikum

På scenen er det lite med rekvisitter, og det som er, er stort sett hodeplagg. En hatt, en lue, en sydvest, et slør, en parykk. Det er også noen få andre ting som en veske og et sjal. I den første sketsjen bruker de ingen av rekvisittene. De bruker derimot en publikumer. En jente blir plassert i en stol på scenen, tilsynelatende uberørt av den pinlige situasjonen man skulle tro ville oppstå for henne. Scenen er altså ikke noe skummelt sted.

Flere sketsjer utspilles, og flere publikumer brukes. I en sketsj brukes hele salen samtidig til lydkulisser, mens i en annen fokuserer de på en person de skal spille ut livet til.

- Det er magisk å kunne spille for et publikum, og det er deilig å få umiddelbar respons, forteller Vibeke Tangen

 

Går mot slutten

Når siste sketsj er over, og publikum skjønner at alt snart tar slutt, stiller utøverne med et spontandikt. Spontandiktet er totalimprovisert, og sies i kor av samtlige utøvere på scenen, noe som gjør diktet meningsløst, men fantastisk. Publikum applauderer og kveldens improvisasjoner er over.

- Det er veldig gøy å se på, fordi man blir så glad også ler vi masse, smiler kveldens desidert mest aktive publikum, Sara Sandring.

 

[nggallery id=95]