Sørnett

Trang forhud, treig film

Det skal ikke være lett å miste jomfrudommen, når forhuden din er for trang.

Publisert:

[faktaboks]Spillefilmdebuten "Sommer i Toscana" er Duccio Chiarnis ærlige, sjarmerende og underholdende fortelling om seksuell utrygghet, press og det å debutere seksuelt. Filmen går til tide sakte, men de absurde situasjonene Edoardo havner i løsner litt på stemningen.

Edoardo (Matteo Creatini) er som 17-åringer flest, lavmelt, sjenert og usikker på det meste. Han og bestekompisen Arturo (Nicola Nocchi) er selvsagt opptatt av å debutere seksuelt, og denne sommeren skal det skje. Arturo er noe mer engasjert enn Edoardo, og er villig til å gjøre det meste for dette.

Femoseproblemer
For Edoardo er det bare et snaut problem, han har for trang forhud.  Dette har jo ført til at han får minimal seksuell nytelse, og det å onanere gjør vondt. Så hvordan skal han få til dette?

Når Edoardo tilfeldigvis møter på punkeren Elisabetta (Mariana Raschillà) og forholdet hans til nabojenta Bianca (Fransesca Agostini) blusser opp igjen, bestemmer han seg for å gjøre noe med problemet han har slitt med hele livet. Situasjoner med blant annet en prostituert og en blekksprut oppstår takket være dette, og Edoardos sommer blir en begivenhetsrik fortelling.

[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=J2o-mmO5jlc[/youtube]

Sympatiske og ærlige karakterer
Matteo Creatini gjør en god figur som den sympatiske og svært opptatte Edoardo, gutten vi møter i første scena med rumpa bar i det foreldrene inspiserer problemet hans. Foreldrene får lite utvikling igjennom filmen og fungerer mer som et element for å vise hvor hektisk og stressende hele denne situasjonen er for Edoardo.

Bianca Ceravolo skinner i motsetning til de forglemmelige foreldrene, som søsteren til Edoardo. Hun skal nemlig finne en parringspartner til hunden deres og hennes vulgaritet og søken etter denne partneren fungerer godt som en komisk avløsning i de mer alvorlige situasjonene.

Tempoet er det som holder filmen tilbake til tider,  den klarer dessverre ikke helt å bestemme seg for om den vil være en tenåringskomedie eller et familiedrama, noe som gjør at fremdriften for Edoardo og de andre karakterene ikke er så stor. Det går sakte mellom situasjonene, men det er jo sånn livet er, det skjer jo ikke ting hele tiden og når først ting går galt eller riktig så er det da det skjer.

Seksuell debutering har lenge vært et gjennomgående tema i oppvekstfilmer og kan både treffe godt eller bli fryktelig kleint. I denne filmens tilfelle havner den et sted midt i grenseland, med en rekke situasjoner som får en til å både le og føle med hovedkarakterens slitsomme situasjon.