- Vi må bidra til å vise et balansert mediebilde
Einar forteller åpenhjertig om møtet med afrikansk kultur og presselandskap. FOTO: Elina Hjønnevåg
I sin lange karriere som ankermann og journalist hos NRK, besitter Einar Lunde kunnskap og erfaringer som få kan måle seg med. Han forteller om fengsling, misbruk av pressefrihet, og en økonomisk vekst de nye journalistene bør merke seg.
Publisert: 30.11.2018 kl 12:21
Tekst: Eline Storsæter, Dorthe Henriksen og Elina Hjønnevåg
Video om fengslingsopplevelsen lenger ned i saken
- Sjefen min på radiostasjonen sa til meg: "Einar, nå er du ikke lenger i Norge, du er i Afrika. Her driver vi ikke undersøkende journalistikk på egenhånd''.
Einar Lunde forteller åpenhjertig om sine opplevelser da han jobbet som korrespondent for NRK, og som journalist ved en av Afrikas største radiostasjoner på 1970 og 1980 -tallet. Han fikk advarsler om utvisning fra flere afrikanske land hele tre ganger under sine mange opphold i Afrika.
- Sjefen min fortalte at veien til flyplassen er kort, og den blir kortere og kortere for hver gang. Jeg fikk advarsler om utestengelse fra kontinentet flere ganger. Jeg drev jo med det jeg kaller helt alminnelig og åpen journalistikk, forteller Einar.
Ingen enkel oppgave
Da Einar jobbet i Etiopia, var keiserdømmet opptatt av overklassen, og ga blaffen i at 85% av befolkningen sultet. Å jobbe med journalistikk i Etiopia bød mildt sagt på utfordringer. Generelt mener Lunde at det fortsatt er et flertall av afrikanske land som ikke har respekt for menneskerettigheter, presse- og ytringsfriheten, og ofte holder ikke myndighetene det de lover.
- Respekt for menneskerettighetene var i første rekke den største utfordringen i jobben. De snakket også varmt om, i taler og slikt, at det skal være pressefrihet og åpenhet. Men i det øyeblikket regimene og regjeringene i Afrika fikk kritikk og avsløringer om korrupsjon rettet mot seg, fengslet de flere av oss journalister, forteller Einar.
Teft for journalistikken allerede som ung
Lunde ble på mange måter født inn i journalistikken. Hans far var utdannet prest, og jobbet som journalist. Nysgjerrigheten hans skjøt fart allerede i barnehagealder, og han skjønte fort at journalistikken var veien. Sommerjobb i NRK fulgte med i ung alder, og etter endt utdanning i USA og Oslo, fikk han drømmejobben som fast nyhetsanker på Dagsrevyen. Da var han 28 år. I løpet a sin lange journalistkarriere pendlet han frem og tilbake til Afrika flere titalls ganger, inkludert fire år i Nairobi i jobben som utenrikskorrespondent. Der opplevde han flere alvorlige hendelser, og fikk kjenne på hva misbruk av pressefriheten kunne føre til.
Fikk føle sensuren på kroppen
Lunde har blitt fengslet to ganger, og ble på grunn av sitt rykte og rolle, regnet som en persona non grata (uønsket person jour. anm.) Dersom etiopiske myndigheter hadde fått viljen sin den gangen i november 1974, hadde Einar og hans svenske kollega aldri kommet ut av landet med livet i behold. Se Einar fortelle i videoen under:
Det moderne Afrika ble viktig
I 1986 fikk hver enkelt korrespondent hos NRK tildelt 25 000 kroner, og fikk frie tøyler til å produsere hva de ønsket. Lunde brukte pengene til å produsere en dokumentarserie i fire deler om "det moderne Afrika". Han ønsket å vise en side av kontinentet som ikke var like kjent i mediene.
- Jeg fortalte om framveksten av fag- og arbeidsgiverforeninger, om radarkontroll på veiene, og om en ny middelklasse som vokste frem med ny kjøpekraft som bidro til å skape nye og trygge arbeidsplasser. Det skjedde mye positivt på kontinentet allerede i min tid, og jeg var opptatt av å vise et positivt bilde også, nyanser er viktig, mener Einar.
Du snakker om et mer negativt mediebilde. Tror du dette bildet av afrikanske land henger igjen hos norske lesere i dag også?
- Ja, det gjør nok det i noen grad. Jeg ble jo beskyldt for å være med på å bekrefte det skjeve bildet. Det var mange konflikter og katastrofer i min tid som journalist. Da jeg jobbet som korrespondent i Nairobi, følte jeg på at det ble mer negativt enn nødvendig, men det var vaktsjefen som bestemte hjemme. Jeg måtte selge stoffet mitt, og det måtte kunne konkurrere med alt annet som konkurrerer om oppmerksomheten i nyhetsbildet, forteller Einar åpenhjertig.
- Det skal ofte være konflikt, det skal være katastrofe, og det skal være noe som befester et bilde. Det å tenke nytt, og få fram nye dimensjoner og nyanserer er ingen lett oppgave, smiler den tidligere korrespondenten.
Et land i stor økonomisk vekst
Einar forteller om et Etiopia i enorm omveltning. Både med innflytelse fra Kina, og med økning i den økonomiske sektoren. Bare på de siste 10-15 årene har den største og raskeste økonomiske veksten i verden pågått i Afrika sør for Sahara. Han er ikke helt fornøyd med dagens dekning, og mener journalistene burde vært tidligere på banen.
- Denne enorme veksten har ingen av våre journalister registrert! Jeg har revet meg i håret, og er ikke imponert over at mine kolleger ikke har fanget denne dimensjonen opp mye tidligere. Det finnes selvsagt negativer, bevare meg vel, men man må jo begynne et sted. Vi må bidra til å vise et balansert mediebilde, mener Lunde.
Menneskene satt spor
Lunde reiser fortsatt sørover flere ganger i året, og han beundrer afrikanske familier med deres gode familieverdier.
- Når man kommer ned til Afrika og møter folk som er veldig fattige, så er de ikke så opptatt av det. De har helt andre krav enn det vi har. De gjør veldig ofte maksimalt ut av de ressursene de har til rådighet, og er veldig opptatt av familieverdier. De tar ansvar for hverandre når noen trenger det. Det er mye dans og glede midt oppi det som vi kaller fattigdom, men som de ikke ikke beskriver som fattigdom, smiler Einar.
Når du ser tilbake, hva har du satt mest pris på ved dine mange reiser til kontinentet?
- Det er uten tvil menneskene. Det er historiene deres. Det er de som lever livene sine på helt andre vilkår som vi er vant til.
Til mine etterkommere
- Jeg har vært på banen med flere tips til mine etterkommere. Følg penga! Jeg håper Ida, hun som nå tar over Afrika-kontoret, evner å fange denne enorme omveltningen og Kinas store rolle på kontinentet. Som journalist er det viktig å komme tett på. Ta inn alle lukter og bilder, komme tett på mennesker og kultur. Det kan man ikke gjøre fra et kontor i Oslo, man må ut i felten. Det skjer masse spennende i Afrika nå, avslutter Einar.
LES OGSÅ:
