Sørnett

Minnesmarkering i Jegersberg

De fremmøtte står på den samme haugen som Svendsen selv sto på den maidagen i 1945. Derfra så han noe som ble begynnelsen på et livslangt engasjement (FOTO: H.Edvardsen)

De fremmøtte står på den samme haugen som Svendsen selv sto på den maidagen i 1945. Derfra så han noe som ble begynnelsen på et livslangt engasjement (FOTO: H.Edvardsen)

Søndag kunne Einar Svendsen, på vegne av Arkivets venneforening, ønske rundt 70 oppmøtte velkommen til markering av Russerfangenes dag. Den årlige markeringen holdes - ikke helt tilfeldig - på Grønn slette ved Øvre Jegersbergvann.

Publisert:

Det var nemlig her Einar Svendsen, som da bare var 13 år gammel, fikk se tre livløse russerfanger bli gravd opp 14.mai 1945.

Ildsjel

Få - om noen - har større kunnskap om de russiske krigsfangene som hadde tilholdssted i Kristiansand under andre verdenskrig, enn Einar Svendsen. Gjennom krigen knyttet Svendsen nære bånd til russerne i fangeleiren på Kongens verft, som lå rett over veien for Svendsens barndomshjem i Kongensgate 77. Sammen med sin far Vilhelm forsynte Svendsen fangene i Kongens verft med uvurderlige, og ulovlige, provianter. Noen dager etter krigens slutt fikk Svendsen med egne øyne se resultatene av Gestapo-offiseren Paul Glombs samvittighetsløse trang til å drepe. Rett før krigens slutt henrettet Glomb og hans menn fem russere, for "forbrytelser" som f.eks. å ha klaget på maten. 13 år gamle Einar Svendsen var tilstede da de tre siste fangene ble gravd opp fra et gjødselhull i Jegersberg. Siden den gang har Svendsen rukket å bli en voksen mann, men han har aldri klart å glemme synet fra den maidagen i 1945. I 68 år har han - mer eller mindre uavbrutt - jobbet for å holde liv i minnene om disse fangene. Dette har blant annet resultert i at fangene har blitt identifisert med navn, og en vakker minneslund har blitt satt opp på Grønn slette.

"Det må bli bedre"

Og det er her, på dette stedet som har betydd så mye for han, at han hver 5.mai (sammen med Stiftelsen Arkivet og 4.klasse fra Presteheia skole) inviterer alle interesserte til markering av Russerfangenes dag. Klokka 10 søndag morgen kunne Svendsen ønske ca. 70 oppmøtte velkommen til årets markering. Den russiske ambassadens utsending fikk en ekstra varm velkomst, da det var første gang ambassaden var representert på markeringen. Videre holdt Finn Angell Thorsen en sterk tale for de fremmøtte, hvor han tok seg tid til å hylle Svendsens engasjement for russerfangene under, og spesielt etter krigens slutt.

- Krig og ufred har altfor ofte fått anledning til å ødelegge for menneskers oppriktige ønske om å leve i fred og fordragelighet med hverandre. Einars tanke kan vi slutte oss til, "Vil det bli bedre?" spør han seg - før han svarer "Jo, det må bli bedre". Derfor la denne markeringen feste seg til oss alle med en bønn om at verden må bli bedre, og at vi aldri må oppleve slike ting igjen - verken i Norge eller noe annet sted i verden.

Markeringen ble avsluttet med blomsternedleggelse på gravene, utført av fjerdeklassingene fra Presteheia skole, utsendingen fra den russiske ambassaden, og Svendsen selv.