Sørnett

Nyåpning på Arkivet

Aslak Brekke fortalte de frammøtte om den nye utstillinga på Arkivet. Foto: Olav Andreas Hoel.

Aslak Brekke fortalte de frammøtte om den nye utstillinga på Arkivet. Foto: Olav Andreas Hoel.

Etter to års planlegging åpnet Stiftelsen Arkivet den nye Gestapokjelleren tirsdag kveld.

Publisert:

Det var en fullsatt sal og god stemning da Arkivet åpnet den nye utstillinga tirsdag kveld. Aslak Brekke ved Stiftelsen Arkivet stod for åpningen, og orienterte om hva som er nytt. Han la heller ikke skjul på at det finnes mye mer enn det de har klart å samle inn. Det nye er blant annet at de har fått seks avdelinger, og man kan få vite hvem som ble arrestert og hvordan. I tillegg kunne man se et videoklipp der en av de som ble torturert på Arkivet under krigen fortalte om opplevelsene sine.

Hva er nytt?

[img46857_2RM]

- Vi har blant annet fått tre nye montre, som gjør at man kan danne seg mer detaljkunnskap. I korridoren er det på den ene siden bilder av hva fangene ble utsatt for og ritualer, og på andre siden kan man se gjerningsmennene, sier Brekke, og legger til at det også var nordmenn blant gjerningsmennene.

Hva kan en skoleklasse lære a å komme hit?

- Utstillingen viser en tredjedel av kunnskapen. De resterende to tredjedelene får man gjennom undervisning i forkant og etterkant av besøket. Alle som besøker oss får først se en film før omvisningen i kjelleren starter, sier han.

- Mange rammet

Mange familier er fortsatt rammet av det som skjedde på Arkivet under 2. verdenskrig, men utstillerne var aldri i tvil om at det var riktig å ha en slik utstilling.

- Selv om mange familier er rammet av de grufulle handlingene som foregikk her under krigen, mener vi det er viktig at folk får vite hva som har skjedd, og har aldri vært i tvil om at det var riktig å ha en slik utstilling, sier Brekke.

- Godt samarbeid

[img46857_3RM]

legger ikke skjul på at han har vært spent på hvordan den nye utstillingen ville bli.

- Vi har hatt et godt samarbeid med Arkivet og en god dialog, så jeg tror resultatet er blitt bedre. Men mye er også opp til omviserne å gjøre det mest mulig levende. Jeg regner med å fortsette det gode samarbeidet, og bli enda bedre i framtiden, sier Hultmann.

Foredrag

Asbjørn Jaklin er journalist i Nordlys og har skrevet boka "De Dødsdømte" holdt et foredrag om landssvikeren Ole Wehus og andre nordmenn som ble henrettet etter andre verdenskrig. I abeidet med boka har han kommet over mye taushetsbelagt informasjon fra landssvikoppgjøret. Han legger ikke skjul på at han har hansket med et dramatisk materiale med opplysninger fra både politiet og etterforskningen i landssvikoppgjøret. Og han har naturlig nok kommet opp i dilemmaer under arbeidene med boka. Han var blant annet innom forlagsdirektøren for å kartlegge en del ting, blant annet hvor han stod i saken.

[img46857_4RM]

- I boka la jeg opp til at folk skulle tenke "skyt ham, skyt ham", enda han prinsippielt er imot dødsstraff, sier Jaklin.

Militærdomstol

Han sier videre at han egen avis, Nordlys, mente at landssvikerne heller burde gå med armbånd, slik at man kunne se hvem de var framfor dødsstraff.

Dødsstraff var ikke tillatt i den Norge siden tidlig på 1900-tallet, så for å få gjennom dødsstraffer i etterkant av krigen, ble det i 1945 vedtatt å følge militærdom som tillot dødsstraff.

- Men man kan selvsagt diskutere hvorvidt det er lov å lage lover med tilbakevirkende kraft, sier Jaklin fra talerstolen, og legger til at dødsdommene ble politiske i den grad at Kongen i Statsråd måtte godta hver enkelt dødsstraff, og den dømte hadde mulighet til å be om benådning.

"Den lille tjukke"

Det temaet som ble mest diskutert i salen var hvorvidt Ole Wehus var "den lille tjukke", som hadde fått skylda torturen. Det var nemlig flere som var like kraftige, så siden han ikke brukte det argumentet, fikk Wehus skylda.

[img46857_5RM]

- Jeg er ikke sikker på om Wehus gjorde alt han var tiltalt for, men er sikker på at det uansett ikke ville fått betydning for straffen han fikk, sier Jaklin.

En annen i salen tvilte enda mer på at Wehus stod bak den verste torturen, og la skylen på William Heinze, som var død da saken gikk for domstolen.