Dette kommer fram i en rapport utført av Det nasjonale kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i november 2019. De har intervjuet i alt 9240 ungdommer mellom 12 og 16 år.  Studien handler om ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten. 23 prosent oppgir at de opplever fysisk vold, mens 36 prosent opplever psykisk vold.

– Jeg oppfordrer alle til å snakke med noen voksne om det, enten det er helsesøster eller noen andre nære rundt deg, sier Einar Skarpeid fra familievoldskoordinator i Agder.

Skarpeid forteller at det er ofte på grunn av foreldrene at barn ikke tør å fortelle at de har opplevd vold, barn er som oftest veldig glad i foreldrene sine og tør ikke å oppgi dem, fordi de er redde for å miste dem.

– Vold kan handle om å bli slått, psykisk vold, trakassering, negativ sosial kontroll, eller alle disse faktorene sammen, forteller Skarpeid.

Politiet har hatt en kampanje siden 2015 der fokus er «Hvor lite skal du finne deg i».  Det handler om at man heller skal tenke hvor lite man finner seg i enn hvor mye man finner seg si før man får hjelp.

– Hensikten med denne kampanjen er å be om hjelp tidligere, for barn og unge skal ikke leve under risiko for vold. Kampanjen er med på å gi økt kunnskap om vold i nære relasjoner og hva politiet kan bidra med, slik at voldsutsatte kan søke hjelp og komme ut av voldelige situasjoner., sier Skarpeid.

Kampanjen er en viktig for politiet for å redusere vold og trusler som er rettet mot personer som er utsatt for vold fra partner og personer som kjenner til at andre blir utsatt for vold i nære relasjoner.

En ung mann U.MA har pratet med, som selv har opplevd mange år med vold i hjemmet, oppfordrer barn og unge som opplever vold om å ta kontakt med noen voksne de stoler på. Han var bare to år da han først ble utsatt for vold. Olav forteller at faren var tøff og hard og han ble enda tøffere når han drakk. Det var ikke ofte dette skjedde men, når han først hadde vært i fylla så ble faren mer sinna.

[img204878_2LM]

«Olav» opplevde vold jevnlig

– Det jeg husker veldig godt var da jeg var 4-5 år og fra den tiden så skjedde det jevnlig. Det å få hjelp var ikke så mye å snakke om. Det var ikke noen som tok tak i det og det var ikke noe vi snakket om hjemme, sier "Olav".

Han forteller videre at han og moren alltid måtte passe på hva de sa foran faren, om de sa noe imot så kom neven. Det er vanskelig for han å si hvor ofte det skjedde men det var jevnlig forteller «Olav».

– Jeg er norsk men har en far fra et annet Europeisk land. Faren min kommer fra et hjem han selv ble slått av. Det har gått fra oldefar og helt ned til faren min. Brødrene mine ble skånet, det var jeg som opplevde det meste, sier «Olav».

-Det er egentlig ikke mitt ansvar

– Det var det livet jeg kjente, men som barn var det ikke egentlig mitt ansvar, det burde mamma ta tak i. Om det ikke hjelper å fortelle mamma eller bestemor så må man ikke slutte å prøve for et sted så finnes det hjelp. Som voksen så må man lytte til barna. Og ta tak i det med en gang. Og det må folk bli flinkere til, mener «Olav».

Politiet forteller at når de får tips barn og unge som blir utsatt for vold så er de raske på å gripe inn.

– Politiet tar sånne saker på alvor, og prøver å løse dem raskt, men de har et forbedrings potensial, sier Skarpeid.

Han sier at de aller fleste saker løses ved at de hjelper dem med å finne løsninger innenfor familien.

– Men det er noen ganger vi må vurdere å gi dem en annen type hjelp for eksempel via barnevernet, sier Skarpeid.

– Tipset jeg kan gi er be om hjelp før det går for langt, for jeg tenker at hvis barn og unge ber om hjelp tidlig så vil det være enklere å finne gode løsninger, forteller Einar Skarpeid.