I november 2017 ble SNU (Stanse negativ utvikling) startet opp for å forebygge vold blant unge. Intiativet den gang ble tatt av Rådmann i kommunen, Tom Sommerseth og med seg på laget fikk han politistasjonssjef Ole Hortemo, i tillegg til koordinator for kriminalitetsforebyggende arbeid, Johanne Benitez Nilsen.

Tretten måneder etter at prosjektet ble startet opp kan politistasjonssjef i Kristiansand, Ole Hortemo fortelle at man har sett en positiv utvikling:

- Det vi opplevde høsten 2017 var økning i voldssaker som gjaldt ungdom. I dag kan vi se en nedgang i slike saker. Det syns vi er positivt, forteller han.

Rapporten for straffesaker er forventet i løpet av februar, og der vil man få svar på hvor mange straffesaker som har blitt registrert. Hortemo sier videre at mye av fokuset var å redusere den volden som ikke blir registrert, og at nedgangen nok er større enn hva statistikken vil vise.

 

Satsingen gikk også ut på at politiet skulle være i forkant av ulike trender som spredte seg raskt blant unge. Politiet registrerte at flere og flere arrangerte slåsskamper dukket opp rundt omkring i byen, og at disse ble filmet og sendt rundt på sosiale medier. Dette har vært en av utfordringene for politiet og alle bak SNU prosjektet.

Ungdommer ønsker mer dialog

[img186529_2LF]

Selv om flere ungdommer kan si seg enig i at den synlige volden har sett en nedgang det siste året, mener de at politiet kan være flinkere til å snakke med alle unge.

Allan Kasheikal og Hillevi Annèa Narvesen er elever ved Kristiansand Katedralskole Gimle. De sier at politiet er innom skolen en sjelden gang, men tar seg ikke alltid tid til en prat.
- Man blir litt redd for at man har gjort noe galt hvis de kommer å snakker med deg. Det tror jeg er fordi de som oftest bare er i kontakt med folk som har gjort dumme ting. Kanskje hvis de stikker innom for en hyggelig prat så vil flere få et godt forhold til politifolk, sier Allan.

Politiet forteller om nedgang i voldssaker blant unge. Merker dere noe forskjell på skolen, sosiale medier, og generelt?

Flere har fått konsekvenser etter at politiet strammet opp. - Hillevi annea narvesen

- Ja. Jeg tror folk tenker mer konsekvent. Det er sikkert mange som ikke tør å publisere dumme ting på Snap eller Insta lenger. Før så kunne vi se store gjenger gå ut sammen fordi det var avtalt slåssing, men det er lenge siden nå, forteller Hillevi.

Elevene legger til at bare fordi de ser mindre av det i sosiale medier nå så betyr det ikke at volden er borte.

- Jeg tror egentlig at det fortsatt er mye av det, men at politiet ikke får nok informasjon. Vi hører fortsatt av og til om ting, fortsetter hun.

Kunne ha kommet lenger
En gang i året publiseres Trendrapporten. Den omhandler kriminalitet blant ungdom i byen. Rapporten fra 2017 viste at det var flere straffesaker enn året før.

Selvom utviklingen etter satsingen har vært bra er det ikke sikkert at det er godt nok.

- Vi ligger langt bak der vi egentlig skal være, sier Johanne Benitez Nilsen.

Hun jobber som kriminalitetsforebyggende koordinator i kommunen, og arbeidet skjer tett sammen med politiet. Hovedfokuset er at aktiviteter i kommunene tar hensyn til kriminalitetsforebyggende faktorer.

Bruker dere sosiale medier til å forebygge vold?

- Vi vet at ungdom bruker utrolig mye tid på sosiale medier, men det er ikke der vi jobber mest. Vi prøver å bruke de "ordinære" arenaene som for eksempel skolen. Vi snakker og forteller mye til ungdom, familier, lærere og flere "trygge" voksne om konsekvenser. Vi vil at de skal vite hva det betyr å være med på en arrangert slåsskamp for eksempel, uavhengig av om du er med på slåssingen eller bare ser på, forteller hun.

- Vi klarer selvfølgelig ikke å dekke alt, og selvom vi kunne ha kommet lenger så får vi gode tilbakemeldinger fra ungdomsarbeidere, skoler og ungdom selv, avslutter hun.

[faktaboks]