-Jeg antar at det har noe med å faste å gjøre, siden det heter fastelavn, men jeg tenker bare på boller egentlig, sier student Kristine Munkeby (20).

I Posebyen i Kristiansand sentrum skinner solen for første gang på lenge, og snøfrie landskap minner om vår. Fastelavn er like rundt hjørnet, en dag som har fått sin plass i kalenderen i lang tid. Likevel er de færreste klar over hva fastelavn innebærer, og at det egentlig er en betegnelse for en periode på tre festdager, ikke bare én.

-Det har i hvert fall noe med kristendommen å gjøre, det er jeg ganske sikker på. Også husker jeg at vi pyntet greiner med fjær på barneskolen, sier Kristian Aarstad (20).

Fastetid fra middelalderen
-Fastelavn er inngangen til fastetiden, og vi kan ikke snakke om fastelavn uten å snakke om fastetiden. Kirken har flere fastetider i løpet av et år, men den største fastetiden begynner neste onsdag, og er det vi betegner som «askeonsdag». Fra askeonsdag og frem til 1. påskedag foregår denne fastetiden på 40 dager, og det er til minne israelfolket som vandret i ørkenen i 40 år, og Jesus som fastet i ørkenen i 40 dager og 40 netter, sier sokneprest Aud Sunde Smemo i Domkirken i Kristiansand.

[img174840_2LM]

I middelalderen og fremover var det mange leveregler og skikker knyttet til fastelavn og fastetiden, og det er herfra bollebaking og dekorering har sitt utspring. Noe mange kanskje ikke er klar over, er at det er herfra de verdenskjente tradisjonene med karneval har sitt opphav.

-I middelalderen var fastelavnssøndag en dag man hadde karneval, og feiret blant annet at det var siste dagen man spiste kjøtt. «Blåmandag» kom dagen derpå, og da var man ofte utslitt etter feiringen, før man på «feitetirsdag» fikk siste muligheten til å spise store mengder mat, forteller sokneprest Smemo.

Alvorlig budskap
I kirken snakkes det om at Jesus begynner sin vandring mot Jerusalem, og hvor han stilte spørsmål om de andre ville følge etter han. Soknepresten forklarer at Jesus startet sin vandring mot lidelsen, og at fastetiden handler om at de kristne konfronteres med Jesus sitt spørsmål «vil dere følge etter meg».

-Selv om fastelavn, blåmandag og feitetirsdag var fest og feiring, så var dette en innledning til en periode som vi i kirken betrakter på som ganske alvorlig. Etter feiringen kom nemlig «askeonsdag», hvor man begynte å konsentrere seg om Bibelens budskap om å følge Jesus. Askeonsdag er en stor og viktig dag i vår kirke, selv om det er fastelavnssøndag som legger opp til alt dette, forteller sokneprest Smemo.

Typisk sekulær tid
Selv om fastelavn, og tiden som omgir denne dagen, er kjent og kjært for de kristne er det likevel bollebaksten og dekorasjonene folk flest her til lands forholder seg til.

[img174840_3RM]

-Det er typisk at man i sekulær tid tar til seg det som er gøy. Det er ikke så mange som tenker over det alvorlige med fasteperioden, men jeg synes fremdeles at det er bra at bollebaking og dekorering blir oppretthold som tradisjoner. Det er jo med på å gi en rytme til året, samtidig som det er gøy for barna, sier soknepresten.