Det finnes barn som møter hver skoledag med et smil om munnen og sommerfugler i magen. De som ikke har en eneste tanke om at skolen er et vondt sted å være. Så finnes det de barna som er rake motsetninger. De som gruer seg hver natt for skoledagen de har i vente, når de egentlig skal sove fredfullt uten en bekymring i verden - slik barn flest bør. De som ser på skoleveien som en krigssti, og selve skolen som et sted de frykter.

17.januar i år publiserte Aftenposten en artikkel i A-magasinet om familier som sliter med at barna deres er livredde for å gå på skolen. Professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, Marie-Lisbet Amundsen ser en klar tendens av foreldre som opplever at skolen motarbeider dem og mistenker at noe er galt i hjemmet framfor å prøve å forstå at barnets problemer relaterer til angst på grunn av skolemiljøet.

- Det er en stor forskjell på å skulke skolen og å ha angst for den. Skolevegring handler om at barnet har et ønske om å gå på skolen, men ikke klarer det grunnet angst, sier Amundsen.

I tillegg til belastningen av et angstfylt barn, kan foreldre oppleve nok en utfordring når de også risikerer å bli meldt til barnevernet av skolen. Skolenes rutiner rundt meldeplikt til barnevernet tilsier at hver skole tar selvstendige vurderinger i hver situasjon. Skolens ansatte har en lovpålagt opplysningsplikt til barneverntjenesten. Dette begrunnes med barnevernets behov for å motta opplysninger. Uten informasjon er det nemlig vanskelig for barnevernet å kunne beskytte barn fra omsorgssvikt eller gi dem nødvendig oppfølging om barnet opplever å ha atferdsvansker.

Barnevernsleder for Kristiansandregionen, Monica Brunner opplyser om at barneverntjenesten mottok 131 bekymringsmeldinger fra skoler i Kristiansand kommune i 2019.

- For at offentlig ansatte skal bryte sin lovpålagte taushetsplikt og varsle barnevern, uten å ha fått samtykke fra foreldre, skal man være alvorlig bekymret for omsorgssvikt, forteller Brunner.  

Fylkesmann Stein A. Ytterdahl har tidligere uttalt at det skal være lav terskel for å varsle barnevernet. Det mener Brunner at kan by på utfordringer for skolenes ansatte.

- Har man ikke høy bevissthet rundt personvern og hva som gir fritak for taushetsplikten kan det være svært utfordrende som det sendes bekymringsmeldinger på. Men jeg ser det må være krevende når man som offentlig ansatt skal ha lav terskel for å varsle – for hva betyr det egentlig?

Leder i Kristiansand kommunes oppvekstutvalg, Åse Birgit Løvdal, har et ønske om at barnevernet kan bli sett på som en forebyggende instans framfor noen som ønsker å gjøre situasjonen vanskeligere.

[img201515_2RM]

- Det er en viktig jobb å snu folks oppfatning av barnevernet som noe negativt til noe positivt. For kommer barnevernet inn er det jo fordi de vil hjelpe barnet og familien, først og fremst. Mens for mange oppleves det som noe skummelt og  som om de vil ta fra deg barnet ditt, når alt de egentlig vil er å hjelpe, ytrer Løvdal.

Kristiansand oppvekstutvalg hadde 21.januar årets første møte. Her ble det lagt fram en ny veileder for trygt og godt skolemiljø. Den håper kommunaldirektør for oppvekst, Kristin E. Robstad, kan være en videre veiviser for arbeid med de barna som sliter i skolehverdagen.

- Selv om de aller fleste barna i Kristiansand har det bra, vet vi at det er mange barn som gruer seg til skolen, det håper vi den nye veilederen kan bidra til å forebygge, forteller Robstad på møtet i oppvekstutvalget.