Sørnett

Psykisk helse: - Foreløpig har vi sett mindre innleggelser etter hva vi forventet for årstiden.

Adriane Violetta Strand Simon avbildet. Foto: Privat.

Adriane Violetta Strand Simon avbildet. Foto: Privat.

Etter koronaviruset kom til Norge har levevilkårene drastisk forandret seg. Men, hva gjør da folk om dagene? Det er dette vi to, Emilie Stangeby og Marthe Holm dokumenterer i en "vlog". I tillegg ser vi på mulige konsekvenser av pandemien, og hvordan det påvirker det fysiske men ikke minst det psykiske.

Publisert:

Etter videoen ble lagd, bestemte vi oss for å intervjue flere personer for å få et videre innblikk i saken.

Ikke like lett å få støtte

Adriane Violetta Strand Simon (20), utdyper hvordan det har vært for henne og utfordringene hun har møtt på i løpet av de siste ukene.

- Hvordan var det for deg med psykiske utfordringer før utbruddet i Norge?

- Jeg har slitt hele livet egentlig. Jeg har vært gjennom mobbing på barneskolen som forårsaker PTSD, og det sliter jeg med nå fremdeles. Det er veldig vanskelig å komme seg unna. Jeg har hatt det ganske tungt, men jeg har hatt mye hjelp, mye støtte hjemmefra, som er veldig fint. Jeg har også en veldig, veldig bra psykolog nå som har vært veldig hjelpsom. Men før korona så fungerte ting ok. Når det kommer korona-messig har det ikke akkurat vært veldig lett å få noe støtte, egentlig, fordi alt har vært stengt, og jeg har ikke kunnet fått noen psykolog-timer. Nå har jeg bare vært hjemme, så det har jo vært veldig ensomt og ganske tungt, og jeg har jo kjent på det at jeg sakte går mer inn i meg selv. Det er ganske tungt fordi en lang periode hadde jeg veldig lite sosialt liv, men i det året som har vært, har det bare vært sosialt hele tiden. Og nå som jeg ikke har det, føler jeg meg litt ensom.

- Hva tror du blir utfordringen fremover hvis nedstengningen varer lengre?

Nå håper jeg at psykologene får lov til å åpne igjen, og det tror jeg de skal også. Og det blir en veldig stor gevinst for meg personlig også, å kunne snakke med noen som ikke bare er familie. Det har noe med at du kan legge litt andre ting på bordet som du ikke kan si til familie, og det tror jeg at jeg definitivt kommer til å trenge når det er muligheten for det.

Lite øyeblikkelig hjelp

[img205829_2LM]

I samtalen med Pål Sandvik, som er avdelingssjef over psykiatrisk helsevern Østmarka i Trondheim, forklarer han hva de opplever på arbeidsplassen nå vs før korona kom til Norge:

- Det vi som jobber på Østmarka har sett, er at det er relativt lite øyeblikkelig hjelp mens det har vært nedstengning. Så fra midten av mars og fram til nå, har vi hatt mindre innleggelser enn det vi pleier, men det varierer ganske mye.

- Tror dere at dette kan påvirke personer det gjelder negativt?

- Ja, det er vi redde for. Jeg er redd for at noen ikke får den behandlingen de skulle ha hatt nå på grunn av nedstengning, at noen setter terskelen høyere for å komme inn, og at noen tenker at de ikke trenger hjelp. Det er en veldig komplisert situasjon, veldig sammensatt, og mer spørsmål enn svar. Foreløpig har vi sett mindre innleggelser etter hva vi forventet for årstiden, og vi vet egentlig ikke helt hva det skyldes.

Mangel på rutiner

- Hvordan var ting for deg psykisk før koronoutbruddet?

[img205829_3RM]

- Ting var helt greit. Det var midt

på treet, sier Monica Helene Nordvik Udø (23).

- Har du kjent noen effekt av det å ikke kunne gå ut og sosialisere like mye?

- Jeg er jo generelt egentlig veldig mye ute og møter mye mennesker, så når det kom kjente jeg at jeg bodde alene. Jeg merket at det gikk veldig hardt inn på meg å ikke kunne møte noen og å måtte avlyse veldig mange ting. Jeg skulle feire bursdagen min for første gang på fire år, men det kunne jeg ikke. Å kunne være sammen med andre mennesker er det som holder meg gående, og det var veldig vanskelig. Jeg tror kanskje jeg kjente mer på ensomhet, og den uvisstheten av mangel på de rutinene jeg er vant til å ha.

- Hvordan går det inn på deg?

- Det er stort sett hver dag. Jeg går rundt og er redd for å bli smittet, men ikke for min egen del fysisk sett, men mer fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å klare så veldig bra å ikke kunne være rundt noen i det hele tatt. Det er jo den frykten for å ikke kunne gå ut jeg er redd for. Jeg ble jo testet i begynnelsen av det her. Det tok halvannet døgn, og det halvannet døgnet var ganske jævlig.

- Var det grunnet mistanke av korona?

- Ja. Det var ei venninne som hadde vært i utlandet, også ble hun syk, så ble jeg syk. Vi begge to ble testa og begge to kom ut negativ, men de 36 timene vi venta på svar, holdt jeg på å klikke.

Så i bunn og grunn er situasjonen til disse menneskene forskjellige. Uansett merket vi på intervjuene at psykisk helse er utrolig viktig å ta vare på, spesielt i disse tider. Som Emilie sier i vlogen, vær gode mot hverandre.

[faktaboks]