Onsdag 11. mai holdt regjeringen en pressekonferanse hvor de la frem store ambisjoner for satsing på havvind.

-- Vi vil bygge 1500 vindmøller innen 20 år, og disse skal produsere kraft tilsvarende 30 gigawatt, sa statsminister Jonas Gahr Støre.

Omfanget av denne satsingen vil kreve hele én prosent av arealet i Norges havområder, ifølge energiminister Terje Aasland.

Fire hovedgrunner for denne satsingen

Statsministeren mener der er fire hovedgrunner som ligger til grunn for denne satsingen på havvind.

-- Vi vil sikre lave priser på strøm for folk og bedrifter, og da trenger vi mer kraft. Ny kraft inn i vårt energisystem, vil bidra til lavere priser.

Vi vil ha mer forutsigbar kraft til industri som planlegges i Norge, som batteri- og hydrogenproduksjon. Norge har hatt et historisk fortrinn med lave energikostnader, og dette må bevares.

Europa ønsker å gjøre seg mindre avhengig av russisk gass, og derfor må vi produsere og eksportere mer.

Europas klimamål krever også mer kraft, og her kan Norge bidra ved å øke produksjonen vår av grønn og fornybar energi, sa Støre.

Kostnader

-- Vi legger grunnlag for en betydelig satsing på havvind, som vil bringe kostnadene ned. Næringen selv sier at hvis de får tilstrekkelig areal, så vil de ikke trenge subsidiene eller støtteordningene på tilsvarende måte som før. Så dette vil utvikles som lønnsomme, gode prosjekter, sa energiminister Terje Aasland.

Kabler til Europa

-- Vi må ha nettløsninger som fører kraften fra en slik havvindsatsing både til Norge og Europa. Så mye energi som nå skal produseres kan ikke brukes kun her hjemme i Norge. Energien skal eksporteres gjennom hybridkabler, som sender strøm begge veier, slik at Norge også kan motta strøm fra Europa, sa Støre.

Fiskenæringen må tas hensyn til

-- Vi vil mellom hver tildelingsrunde (av konsesjoner, red.anm.) evaluere effekten på kraftsystemet, natur og miljø, konsekvenser for fiskeri, og andre havnæringer, sa Terje Aasland.

-- Det er avgjørende at utbyggingene skjer på en skånsom måte, i samspill med fiskerinæringen og andre hensyn. Fiskeri- og havministeren har vert veldig opptatt av dette, og han er ansvarlig for å sikre dialogen mellom fiskeriene og andre havnæringer slik at samvirket skjer på en god måte.

Vi foreslår i revidert budsjett en bevilgning til forskning på sameksistens mellom næringer til havs og eksisterende næringer, sa Støre.

Mulighet for vindmøller i Agder-regionen

Regjeringen har ikke bekreftet hvor de vil plassere disse 1500 vindmøllene, men ifølge olje- og energidepartementet, ble "Utsira Nord" og "Sørlige Nordsjø II" åpnet for søknader om fornybar energiproduksjon til havs i 2020. Det betyr at det er mulig å søke konsesjon til vindkraftprosjekter i disse områdene.

Agder Energi

Agder Energi er en av aktørene som allerede jobber mot å utvikle havvind i området "sørlige nordsjø II" fra før av. Dette er et av feltene som inngår i regjeringens planer om å bygge 15000 vindmøller. Derfor er dette gledelige nyheter for Agder Energi, som tror dette vil være positivt for regionen.

-- Det er veldig bra at regjeringen nå kommer med konkrete og langsiktige ambisjoner for havvind, som også er på linje med de øvrige landene rundt Nordsjøen. Her i Agder har vi alle forutsetninger for å bli et tyngdepunkt i den nasjonale havvindindustrien som nå skal bygges. Vi ligger geografisk tett på Nordsjøen og har fra Kristiansand og vestover spesielt, flere havner, områder og arealer som vil kunne bli viktige for en ny havvindindustri.

I tillegg har vi en leverandørindustri med spisskompetanse som kan omstilles til fornybart og havvind. Da statsministeren la frem regjeringens planer i går viste han nettopp til den kompetansen som finnes i Agder som noe å bygge videre på, sa Steffen Syvertsen, konsernsjef i Agder Energi.

Skeptisk

FrP-politiker Kjetil Erland Nilsen fra Vennesla er har noen bekymringer til prosjektet.

Hva mener du om regjeringens plan om å utvikle 1500 vindmøller i norske havområder?

-- Forsking fra dansk meteorologisk institutt viser at vindmølleparker påvirker vindens hastighet, nedbør og temperatur. Denne påvirkningen kan spores langt inn på land. Dette er et hensyn vi må ta i betraktning før vi forplikter oss til en så omfattende utbygging, sier Nilsen.

Frykter du at vindkraften kun vil forsyne oss med strøm når strømmen allerede er billig, hvis det blir slik at når det først blåser, så blåser det i både i vindmøllene her hjemme og i andre nærliggende land?

-- Ja, jeg vil si at det er en reell frykt. Jeg regner med at når det blåser i Danmark blåser det også i Nordsjøen.

Tror du dette prosjektet vil bli dyrt for norske skattebetalere?

-- Det finnes ikke noe klart tall enda, men dyrt blir det nok. Equinor har allerede søkt Enova om 2,5 milliarder kroner i støtte til havvind.

Er en slik satsing på havvind en klok måte å håndtere strømkrisen på?

-- Vi bør heller prioritere å utbygge eksisterende vannkraft i nærmeste fremtid, samtidig som vi satser på kjernekraft på sikt, mener Nilsen.