Sørnett

Shayan (18) opplevde et mareritt på skoletur, men vil ikke la det stoppe drømmene sine

Shayan fikk besøk av Brann-spillerne Jonas Grønner og Amin Nouri når han var innlagt på Haukeland.

Shayan fikk besøk av Brann-spillerne Jonas Grønner og Amin Nouri når han var innlagt på Haukeland.

Shayan Jalilian ble alvorlig skadet på klassetur og er redd for at ulykken kan ødelegge for journalistikkdrømmen, men han gir ikke opp.

Publisert:

Shayan Jalilian er kun 18 år gammel og går siste året på Kristiansand Katedralskole Gimle. Han fikk sin første mediejobb da han var 15 år og i dag har han fem ulike mediejobber ved siden av skolen, men han frykter drømmen kan bli knust grunnet en alvorlig ulykke som han ble utsatt for.

I 2017 flyttet han fra Grong i Trøndelag med besteforeldrene sine for å starte på videregående skole i Kristiansand. Shayan hadde jobbet knallhardt for å få gode nok karakterer til å komme inn på toppidrett i Kristiansand, men Shayan og besteforeldrene fikk en marerittstart på det nye livet i Kristiansand.

– Min første periode i Kristiansand var utfordrende og historien om ulykken er et mareritt fra start til slutt. Jeg dro på bli-kjent-tur med skolen og har aldri vært et turmenneske, men det var faktisk overraskende gøy. Alle koste seg og ble kjent med hverandre til vi skulle ha en matlagingskonkurranse. Jeg satt litt i min egen verden ved siden av stormkjøkkenet, men plutselig heller en medelev rødsprit på stormkjøkkenet, og jeg går opp i flammer.

Traumatisk opplevelse

Shayan omtaler det hele som en uvirkelig opplevelse, men han kan huske det hele før alt ble svart.

– Det første jeg følte var den intense varmen og at jeg fikk panikk. Jeg løp av gårde helt panisk og heldigvis fikk dyktige lærere slukket brannen. De fraktet meg ned til vannet og brannen ble slukket. Da jeg kom opp fra vannet så jeg ned på huden min og spurte læreren om jeg ville komme til å dø. Smertene fra flammene var borte, men jeg trodde det verste. Lærerne gjorde en god jobb med å berolige meg, forteller han følelsesladet.

16-åringen ble fraktet til sykehuset i Kristiansand og Shayan hadde bedt om at besteforeldrene, som han bodde hos, ikke skulle kontaktes, han ønsket ikke å gjøre dem urolige. Sykehuset måtte naturligvis kontakte dem.

Det første synet som møtte besteforeldrene var en haug av ansatte fra sykehuset som behandlet barnebarnet deres. De visste ikke hvor store skadene var, og bestemoren kollapset på sykehuset.

Det ble først anslått at mellom 40 og 50 prosent av kroppen til Shayan var brannskadet, og dagen etter ble han fraktet til Haukeland i Bergen. Shayan hadde også fått en skade på øynene i ulykken og besteforeldrene fryktet han var blitt blind.

Jeg lå i kunstig koma i fem dager før jeg våknet i Bergen og jeg var tungt medisinert. Det første jeg hører er stemmene til besteforeldrene mine og de spurte om jeg kunne se dem. Men det kunne jeg ikke.

Besteforeldrene knakk sammen på ny, men noen timer senere kunne Shayan se noe han aldri hadde sett før.

– Til alles store glede kunne jeg se igjen, og det var medisinene som forårsaket at jeg ikke hadde kunnet se tidligere den dagen. Det første jeg ser er bestefaren min som gråter og det er noe jeg aldri har opplevd før. Det er noe jeg aldri vil glemme og det var også utrolig vanskelig å se de slik.

Kom seg fort på beina igjen

Etter dette kom Shayan seg fort i hektene og begynte opptreningen. Skadeomfanget var mindre enn først antatt, og han hadde brannskader på 20 prosent av kroppen sin. Han var full av bandasjer og kunne ikke bevege noe som helst. Etter en uke kunne han på mirakuløst vis gå igjen. Ingen hadde trodd det skulle skje så tidlig og det viste mye av hva som bor i Shayan.

Rehabiliteringsperioden var hard, utfordrende og smertefull for Shayan, men han ga seg ikke.

– Det eneste jeg tenkte på var å bli frisk igjen og jeg mottok mye støtte. Jeg fikk tilsendt en videohilsen fra Martin Ødegaard og Kristoffer Ajer sendte meg en signert drakt. Den  støtten var veldig motiverende for meg.

Shayan var på Haukeland i to måneder og det fysiske gikk stadig framover, men ikke den psykiske delen.

– Det psykiske kan være like vanskelig i dag og jeg gikk gjennom en traumatisert periode. Når jeg ble skrevet ut fra sykehuset kjente jeg på ensomheten. Jeg ble friskere, men hadde arr for resten av livet og det gikk opp for meg alt jeg hadde gått glipp av. Samtidig fikk jeg en helt ny tankegang og etter ulykken har jeg satt mer pris på livet.

Shayan setter pris all støtten han har fått og ønsker å hjelpe andre.

– Det er viktig for meg å stå fram og jeg håper det kan hjelpe andre. Jeg synes det er viktig å snakke om ting og ikke undertrykke følelsene sine. Ulykken har styrket meg på noen måter og jeg går etter drømmene mine, siden jeg vet hvor skjørt livet kan være. Jeg er blitt mer uredd, fokusert og setter mer pris på ting.

Drømmen

Shayan drømmer om en mediejobb innenfor fotball og sier han er villig til å ofre alt for drømmen sin.

– Fotballen betyr utrolig mye og det kan være vanskelig å komme seg gjennom nåløye, men jeg vil ofre alt for drømmen min. Jeg føler jeg har fått en god start og har flere mediejobber ved siden av skolegangen. Rent objektivt mener jeg at jeg har en god sjanse til å lykkes og jeg gjør alt for å realisere drømmen min.

Allerede da Shayan var 15 år, søkte han på en skribentjobb for den norske hjemmesiden til fotballaget Real Madrid. Siden den gang har 18-åringen fått mye erfaring innenfor journalistikken.

– De var litt skeptiske i starten, men ga meg en sjanse og det er jeg takknemlig for. Etter det har jeg stått på og skrevet så mye som mulig om det jeg liker best. Da jeg ble skrevet ut fra sykehuset sendte jeg en mail til IK Start og ble tatt inn i medieteamet der. Jeg skriver også lokalsport for Fædrelandsvennen, frilanser for N247.no, skriver for oddsen.nu om spansk fotball og for fotballsonen hvor jeg skriver om norsk fotball.

[img204944_2LM]

– Jeg drømmer om en god jobb innenfor sportsjournalistikk eller å dekke internasjonal fotball. Stå på-viljen min og riktig innstilling håper jeg kan være med på å oppfylle drømmene mine. Jeg gjør mye ved siden av skolen og lærer mye fra det.

18-åringen har lenge drømt om journalistikkstudiet på Media City Bergen, men karakterene fra ulykkesperioden kan ødelegge for dette.

– Det er litt bittert at det kan ødelegge, men jeg velger å se videre og ikke gi meg.

Likevel synes han inntaket burde vært mer tilrettelagt. Hvorfor skal for eksempel matte eller naturfagskarakterer fra ulykkesperioden ødelegge for drømmen min? Man trenger ikke toppkarakterer i disse fagene for å bli en god journalist, mener han.

[img204944_3LM]

– Når folk hører historien min får de ofte mer medfølelse for meg, men jeg er ikke ute etter det. Jeg vil stå fram og være med å hjelpe andre som opplever vanskelige ting, avslutter han.

[img204944_4LM]