Sørnett

Slik påvirker varm vinter dyre- og plantelivet

Varmere vinter gjør at plantene spirer tidligere. Foto: Rebecca Egeland

Varmere vinter gjør at plantene spirer tidligere. Foto: Rebecca Egeland

Vinteren i Kristiansand har i år vært mildere enn tidligere, dette har hatt både positive og negative effekter på dyrene.

Publisert:

Data fra Meteorologisk institutt viser at vintrene blir mildere og mildere for hvert år. I januar i år har middeltemperaturen vært 2,9 grader, og i 2021 var middeltemperaturen 2,8 minusgrader. Dette utgjør en forskjell på 4,1 grader mellom 2021 og 2022.

Pattedyr og fugler klarer seg bedre

Vinteren i Kristiansand har hatt mindre snø og frost, og dette har hatt forskjellige innvirkninger på plante og dyrelivet. Det har hatt spesielt positiv effekt på fuglene. Mange av fuglene som overvintrer i Norge sliter mer i frost og snø, enn når det er snøbart.

- Mange fugler som overvintrer i Norge sulter i hjel når bakken er snødekket. Også for mange pattedyr er det gunstig med milde vintre, forklarer Roar Solheim, førstekonservator i zoologi ved Naturmuseet, UiA.

[img229663_2RM]

Han forklarer at mange musarter klarer seg bedre når bakken er snødekket, da mange mus bruker snøen til å grave huler.

- Man kan ofte se at det i gnagertoppårene er større bestander av noen musarter og lemen i områder der det er lenger tid med snødekke, sier Solheim.

For piggsvin derimot er det gunstig med kortere vintre. Piggsvin kan ha problemer om det er vintre med snø og is som smelter og fryser igjen, da dette kan oversvømme vinterbolene deres.

Stor veps tilbake

Når det gjelder insektene så har milde vintre stor betydning. Om vintrene i Norge er mildere, kan vi oppleve at flere arter sprer seg lenger nordover, da miljøet blir enklere for dem å overleve i. Flere nye arter insekt er også blitt sett de siste årene, som et resultat av et varmere klima.

- Geithamsen har kommet tilbake de siste årene. Dette er den største stikkvepsen i Europa. Den forsvant fra Norge på begynnelsen av 1900-tallet, men har nå kommet tilbake og har etablert seg i flere fylker på Sør-Østlandet, forteller Solheim.

Tidligere spiring

Været i Norge endrer seg periodisk, og det har også tidligere vært varme vintre. Varmere vintre påvirker hvordan trærne i Norge sprer seg og når de får blader. Kortere vintre gjør at plantene og trærne spirer tidligere. Har man varmere vintre over lengre tid, kan trærne spire opp på områder hvor det vanligvis ikke er trær.

- Som eksempel har ikke alltid Hardangervidda vært en treløs vidde. For noen tusen år siden var Hardangervidda skogkledt, sier Solheim.