Sørnett

Sørlandsmedier kan ha sviktet i å avdekke Metoo-saker lokalt

Panelet under gårsdagens metoo debatt torsdag kveld. (f.v Eivind Ljøstad, Ingrid Michaelsen, Connie Bentzrud og Mette Gundersen. Foto: Jon Kåsa

Panelet under gårsdagens metoo debatt torsdag kveld. (f.v Eivind Ljøstad, Ingrid Michaelsen, Connie Bentzrud og Mette Gundersen. Foto: Jon Kåsa

Sjefsredaktør i Fædrelandsvennen innrømmet under gårsdagens #metoo-debatt på Kristiansand bibliotek at regionsavisen kunne gjort mer for å avdekke trakasseringssaker på Sørlandet.

Publisert:

Metoo bevegelsen har preget nyhetsbilde siden 15. oktober 2017, da rekke kvinnelige skuespillere anklaget regissøren Harvey Weinstein for seksuell trakassering over lengre tid. I Norge har Trond Giske og Kristian Toning Riise vært anklaget for seksuell trakassering mot unge jenter i sitt eget parti. I november i fjor avslørte Aleksander Schau en rekke hendelser om seksuelle trakasseringer i TV 2 Sporten fra menn i maktposisjoner. På Sørlandet derimot så har det vært ingen Metoo syndere som har vært kjent i sørlandske medier.

Agder journalistlag inviterte til debatt torsdag kveld. Temaet for debatten var om lokale medier på Sørlandet har gjort for lite arbeid til å avdekke Metoo saker på Sørlandet, og veien videre etter Metoo. Panelet bestod av sjefsredaktør i Fedrelandsvennen Eivind Ljøstad. Ingrid Michaelsen, redaktør i næringsforening og leder av to likestillingsprosjekter i Kristiansand. Gravejournalist Connie Bentzrud og Arbeiderpartiet politiker Mette Gundersen var også i panelet.

- Vi kunne gjort mer
Eivind Ljøstad innrømmer at Fedrelandsvennen kunne gjort mer for å avdekke Metoo saker på arbeidsplassen, men sier samtidig at det er vanskelig å finne ofre som vil stå fram, og at mange er tause angående å stå frem som ofre.

- Vi kunne gjort som Amedia sine aviser har gjort rundt om i landet med å gi leserne en kanal til å anonymt fortelle om sine opplevelser med uønsket seksuell oppmerksomhet fra arbeidsplassen fra menn med mer makt i bedriften, forteller Ljøstad i debatten.

Michaelsen forklarer tausheten med at det kan være en påkjenning og gi skamfølelse for ofre å stå frem. Maktskillet mellom avsender og mottaker gjør at mange ofre kan føle at de ødelegger for sin egen karriere ved å fortelle sin historie offentlig. De er også redde for at avsenderen «ikke mente det sånn» og at det skapes en misforståelse.

Den erfarne gravejournalisten Connie Bentzrud forteller også i debatten at hun heller ikke har blitt kontaktet av unge kvinner som vil fortelle en historie om uønsket seksuell oppmerksomhet.

Arbeiderpartiet politiker Mette Gundersen forteller i debatten også at lokale medier ikke bør fokusere på enkelthendelser, men på kulturen og holdinger til seksuell trakassering på arbeidsplassen.

- Det er viktig at mediene ikke bare leter etter en enkelthendelse eller enkeltperson, men også ser etter hvor kritikkverdig holdningene i arbeidslivet er ved å ta seksuelle trakasseringer seriøst. Det er lett å bare tulle det vekk, selv om uønsket seksuell oppmerksomhet er slitsomt for kvinnene som blir utsatt i hverdagen, sier Arbeiderparti-politikeren.

Et Norge før og etter #metoo
Debatten om veien videre i det norske samfunnet etter metoo-bevegelsen sto også på agendaen på Kristiansand bibliotek torsdag kveld.

Mette Gundersen sier i debatten at hun frykter for at Norge vil falle tilbake til de samme dårlige holdningene til seksuell trakassering i arbeidslivet.

- Jeg blir ikke overasket om vi faller tilbake til de samme dårlige holdningene, hvor menn tøyser vekk hendelser om uønsket seksuell oppmerksomhet blant kvinner fra menn med høyere makt. Jeg ønsker at menn og kvinner skal være like trygge på arbeidsplassen.

Eivind Ljøstad er mer optimistisk til konsekvensene av metoo, og trekker frem at menn nå deltar i debatten. Blant annet Aleksander Schau, som skrev flere innlegg på Twitter om flere seksuelle hendelser som har skjedd mot kvinner på arbeidsplassen på TV 2 Sporten.

- Det at menn blir med i debatten om metoo gjør at menn diskuterer sine egne handlinger mot kvinner på arbeidsplassen kollektivt på vegne av eget kjønn, sier Ljøstad i debatten.
Ljøstad sier videre at han tror at seksuelle trakasseringer blir sett verre på etter metoo enn før.

Michaelsen la til at menns deltakelse i debatten er positivt for å styrke metoo-kampanjens formål om en holdningsendring blant menn. Hun sier også at det er viktig at ikke bare kvinner kjemper for likestilling, men også menn for at det skal skje en endring i samfunnet.

Panelet er enige om at de håper at det skal bli lettere å si ifra om seksuell trakassering på arbeidsplassen etter metoo kampanjen, en det var før.