Etter oppfordring fra Stokkelien, inviterte Oppvekstutvalget Familiens Hus til å orientere om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og sosial kontroll i Kristiansand. Det var leder Aina Kjær og rådgiver Kristin Slaaen Svendsen fra Familiens Hus som holdt orienteringen.

[img200520_2RS]

- Vi vet at det er mye sosial kontroll i Kristiansand. Jeg jobber som lærer, så denne problematikken er ikke ukjent for meg. Jeg har fått med meg noen saker i Aftenposten hvor det gjaldt Oslo og vi vet at det også skjer i Kristiansand. Ungdommer er under full kontroll, passet på døgnet rundt, forteller Stokkelien.

Jenter mest utsatt

Ungdata har undersøkt hvor mange ungdommer som er under ekstrem kontroll. 64% av ungdommene forteller at foreldrene vet hvor de er til enhver tid. Negativ kontroll, forklarer Familiens Hus, er når slektninger, venner av familien eller foreldre kontrollerer alt de unge gjør hele dagen. Noen ungdommer har 30 minutter for å komme seg hjem fra skolen. De må levere mobil og busskort, foreldre sjekker telefonen og i noen tilfeller opplever ungdommer at slektninger går bak dem når de er med venner og følger med på alt de gjør. Dette rapporteres videre til familiens overhode.

- Familier er redde for rykter om døtrene for eksempel har snakket med en gutt. Vi har også hørt historier der gutter er lei av å passe på søsteren sin. De har fått det som ansvar når en far ikke har mulighet til å følge etter datteren i huset, forteller Svendsen fra Familiens Hus.

- Vi vet at det har vært tilfeller av taxisjåfører med innvandrerbakgrunn som har fulgt med på jenter når de er på jobb. Snakker de med en gutt får familien vite det, sier Stokkelien og fortsetter - Sosial kontroll gjelder dessverre mest jenter med innvandrerbakgrunn. De har en annen posisjon i hjemlandet, enn i Norge.

Sosial kontroll i norske miljøer

[img200520_3RM]

Rådgiver i Familiens Hus, Aina Kjær, fortalte i går om et tilfelle der en norsk jente vokser opp i en menighet. Hun får ikke ha venner utenom menigheten og hun får heller ikke lov til å studere. "For man skal jobbe for å tjene Gud", mener familien. Lederen av menigheten har spurt om seksuelle tanker og om hun har lekt med seg selv eller den gutten hun liker. Slike tilfeller blir nevnt for å forklare at sosial kontroll også skjer i norske miljøer.

Anne Laukli er seniorrådgiver i Barne-, ungdoms- og familieetaten, Region sør. Hun forteller at det henger en trussel gjennom hele oppveksten for disse barna. Om man ikke oppfører seg og gjør som familien sier. Man må innfinne seg i det familien bestemmer. Den sosiale kontrollen får enorme konsekvenser for de det gjelder.

- Dette opplever også barn og unge i Kristiansand i norske miljøer, men vi tenker ikke over det. Dersom du ser på kristne religiøse samfunn,forekommer det former på sosial kontroll som ligner på de vi ser hos innvandrerfamilier.

Forebyggende arbeid

Laukli sier at det aller viktigste er det forebyggende arbeidet i familien. Familien må komme tidlig inn gjennom familievernkontoret, helsesøster eller lærere. Alle samtaler de har for å fange opp hva som skjer hjemme.

- Når det kommer til akuttsituasjonen der barnet står i fare, må barnevernet gripe inn. Vi opplever at det er store konflikter i akuttfasen. Det kan være vanskelig å få foreldrene i en dialog og det eskalerer fordi barnet har gått til hjelpeapparat.

[img200520_4RS]

Familiens Hus redegjorde for en handlingsplan fra 2017-2020 som de kalte "Retten til å bestemme over eget liv". Tiltakene var å bygge kunnskap til de miljøene det gjelder og ha gode samhandlinger. Særlig i Kristiansand har det vært fokus på dette, sier forsker Ragnhild Elise Johansen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

- Kristiansand er et området der man har jobbet mye med dette. Prosjekter som OK, der veiledere har lært opp kvinner og har gruppesamtaler.

- Vi hatt temadager om vold, undervisningsprogram for voksne for å forebygge mobbing og sosial kontroll, vi har Flexi som er en organisasjon for ungdom som står med et bein i ulike kulturer og et veiledningsprogram for foreldre på helsestasjonen. Det har vært positive tilbakemeldinger på dette. En far fortalte at han hadde tidligere sett på sitt barn som en eiendom, men nå så han på barnet sitt som et medmenneske. Det er ganske sterkt, forteller Kjær, leder av Familiens Hus.

- Vi vet for lite

Stokkelien forteller at han synes at det ble for lite informasjon under redegjørelsen for hvordan kommunen jobber mot, blant annet, sosial kontroll.

- Jeg ba om den saken for å få informasjon. Vi vet for lite. Når til og med dem som jobber med dette vet for lite, er det vanskelig for oss å gjøre noe. Vi politikere er nødt til å vite hvis vi skal løfte en slik sak. Det var for lite info å få i går. Dette må vi følge opp mer fremover.