- Vi har bomring. Kanskje det må koste 150 kroner i bommen før folk begynner å tenke seg om. Det skal mye til for å velge bort bilen. Det har heller ikke merket seg noe nedgang etter bommen ble innført. Samtidig gjør det enklere for folk å bruke bilen når de bygger nytt parkeringsplass like ved torvet, sier Hammer.

[img176497_2RM]

I 2016 skrev NRK Sørlandet at Kristiansand ikke klarer miljømålene. Dette ser ikke lysere ut for kommunen per dags dato.

- Det har ikke vært nok vilje, tiltaksmål og kompetanse for å nå målene. Vi har ikke jobbet godt nok med det, sier fagkoordinator Kim Øvland, i by- og samfunnsenheten i Kristiansand kommune.

I klimaplanen for Kristiansandregionen satte kommunene i knutepunkt Sørlandet (Lillesand, Birkenes, Vennesla, Iveland, Kristiansand, Søgne og Songdalen), seg som mål om en samlet utslippsreduksjon på 20 prosent innen 2020 sammenlignet med utslippsnivået 1991. Et av målene er å redusere utslippene for veitrafikken med fem prosent i samme periode, men disse utslippene ser ut til å ha økt markant.

- Veitrafikkutslippet er det som har økt mest. Vi bommer på målet og de gamle målene må legges bak oss, sier Øvland.

Nye ambisiøse mål

Ifjor ble dette evaluert, og målene er på vei ut. Det vil si at kommunen ikke kommer til å oppnå målene. Nå har knutepunktet blitt til Region Kristiansand, og kobler seg på arbeidet med Klimaveikart Agder. Dette er et veikart som skal foreslå konkrete tiltak som skal bidra til at alle de 30 kommunene i Agder skal følge opp Parisavtalen. Innen 2050 er målet å utvikle seg til et lavutslippssamfunn. Det betyr en reduksjon av utslippene med hele 80 til 90 prosent.

[img176497_3RS]

Region Kristiansand vil følge på klimaveikart Agder og parisavtalen. Veikart Agder skal være et regionalt veikart for hvordan offentlig sektor og industrien i Agder kan kutte sine klimagassutslipp. Parisavtalen er et internasjonalt klimasamarbeid.

- Vi har delt inn i arbeidsgrupper for ulike områder som transport, bygg, mat og landbruk. Vi må få bedre struktur, oppfølging og vi må bli flinkere til å følge mål, sier Øvland.

I de ulike områdene forteller han at det er en rekke utfordringer.

- Teknologien, veitrafikken er verst. Hvis vi bygger og bor sentralt i Kristiansand vil flere gå, sykle og ta kollektivt istedenfor. Samtidig så lener vi oss på rapporten "Kortreist kvalitet" fra KS (Kommunenes sentralforbund, journ.anm.), sier Øvland.

-Hvordan har innsatsen mot målene vært?

- Det har vært svakt. Vi klarer ikke å redusere og jobber ikke godt nok. Det står på kunnskap, struktur og en vilje til å satse på det. Det har vært kompliserte problemer om hvordan vi skal jobbe, sier Øvland.

Han forteller at transportsektoren står for den største utslippskilden i Kristiansandsregionen.

-Hva kan være årsaken til økningen av utslipp?

- Det kan være flere ting i en by. Aktiviteter rundt om kring, barn skal i barnehagen, studier og folk skal på jobb. Trafikanter har økt og det er gratisparkeringer. Da blir det er enklere å ta bilen. Ting må passe inn i hverdagslivet til folk, sier Ragnhild Hammer, prosjektleder for klimaveikart Agder.

Målrettet

Hun er likevel optimistisk og har troa på at Agder kan bli et lavutslippssamfunn i 2050.

- Jeg har troa på at det skal gå fremover og troa på Parisavtalen! Mitt største ønske er å bytte ut fossilbil med elbil, sier Hammer.

Hammer mener at man må slutte å stimulere biltrafikken. Gjøre det lett og legge det til rette. Sponsingen på gratis parkering må ta slutt og staten må komme inn med virkemidler og ikke minst ting må skje.

Les mer om hvordan Kristiansand kan se ut i 2100 her.