I Nord Møre og Romsdal Fosterhjemstjeneste så har de prøvd ut litt annerledes virkemidler for å få oppmerksomhet rundt at det er mangel på fosterhjem. I Molde sentrum har de plassert ut en ensom dukke med lapp festet på den hvor det står “Jeg venter på en fostermamma”.

- Vi bruker litt utradisjonelle metoder og håper at vi kan skape en debatt, sier Eva Hestad i Fosterhjemstjenesten i Nordmøre og Romsdal til nrk.no.

Manko på fosterhjem

Bufetat Kristiansand fosterhjemtjeneste hadde 29 barn som ventet på fosterhjem i utgangen av desember 2010. De dekker hele Vest Agder samt Lillesand, Birkenes, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle og Iveland i Aust Agder. De bruker media for å få oppmerksomhet rundt at det trengs flere fosterhjem. Fosterhjemstjenesten tilbyr for eksempel media intervju med en fosterfamilie, at de lager reportasje fra et PRIDE-kurs for fosterforeldre eller omtaler en kampanje.  Av og til har de profilannonser, det vil si annonser som skal gjøre Bufetat og behovet for fosterhjem allment kjent. De har også hatt saker som handler om fosterbarna, anonymisert. Det er ganske varierende respons fra folk på annonser eller medieoppslag.

Turid Kjetland, rådgiver i Bufetat regional fosterhjemstjeneste Agder og Telemark, har hørt om metoden de har brukt i Nord Møre og Romsdal Fosterhjemstjeneste, men vet ikke om Kristiansand skal bruke dukkene på samme måte.

- Det er et spennende, annerledes og sterkt virkemiddel, sier Turid Kjetland i Bufetat.

Søker også besøkshjem.

- Det er behov for besøkshjem hele tiden, sier Else Britt Jahren, barnevernkurator i Kristiansand kommune.

Det blir lagt ut annonser og kunngjøringer om at besøkshjem trengs med ujevne mellomrom med håp om at det kanskje har en virkning. Henvendelsene er varierende fra gang til gang. Det kommer også litt an på årstiden. Rett før sommeren er sjeldent effektivt og det ser man også på henvendelsene.

- Det er de små dryppene i ny og ne som vi håper har en effekt, sier Jahren med håp om at annonsene skal gi flere henvendelser.

Når barnevernet får en henvendelse, så drar de ut på besøk og intervjuer dem. Politiattest og referanser er papirer som barnevernskuratoren i tillegg må ha. Helst referanser fra personer som kjenner dem godt.

Så gjelder det å finne et barn som passer inn. I følge Jahren er det ikke så enkelt. Det er mange faktorer som spiller inn og som skal klaffe med både besøkshjem og barnet det gjelder. Hvor ofte barnet kommer på besøk er avhengig av barnets behov, det blir skrevet en avtale mellom kurator og besøkshjemmet.

Lyst til å hjelpe

[img32813_2RS]

Julie Pehrsson (24) og samboeren Glenn Thomassen (25) har valgt å åpne hjemmet sitt som besøkshjem. De visste at behovet var stort og de hadde lyst til å hjelpe andre. For snart fire år siden så tok de valget og fikk ordnet en samtale med barnevernet. De fikk presentert et søskenpar som var aktuelt og etter samtaler med både moren og barna så var de i gang.

- Selvfølgelig har vi møtt utfordringer underveis, men det har bare gitt oss mer lyst til å fortsette, sier Julie.

Julie og Glenn anbefaler andre som er inne på tanken og har litt tid til overs; bare “hopp i det”.

- Utfordringer og tøffe tak er en del av det, men alt i alt er det en spennende og morsom jobb. Det er utrolig givende og man kan fort oppdage nye sider også ved seg selv, sier Julie.

Forsidefoto: Mathias Vinje