6. mai ble den iranske kvinnen Nahid Imenspahi tvangssendt tilbake til hjemlandet Iran. Dagen før hentet politiet henne ut av kirkeasyl i Filadelfia i Kristiansand.

- Det er veldig rart uten henne, forteller Christopher Ziadpour.

Gråt i telefonen

Ziadpour forteller at de ikke har hatt mye kontakt med moren etter at hun ble sendt ut av Norge.

- Få dager etter at hun ble sendt ut snakket vi med henne første gang. Da fortalte hun lite og visste ikke helt hva hun skulle gjøre. Hun var veldig lei seg og gråt i telefonen, forteller sønnen.

Skype

Den andre gangen Ziadpour snakket med sin mor fra Iran, var det over Skype. Han forteller da at hun prøvde å vise at hun hadde veldig vondt et sted på hodet.

- Hun pekte på hodet og sa at hun var skadet. Hun ville ikke fortelle om hva som hadde skjedd da heller. Hun er veldig redd for hva myndighetene i Iran vil gjøre med henne.

Videre forteller Ziadpour at han synes myndighetene i Norge ikke tok henne på alvor. Vårt land har tidligere skrevet at Nahid (56) var redd for å dra tilbake fordi hun i 2004 konverterte til kristendommen.

-  Jeg blir sett som en vantro i Iran, og risikerer å bli drept. Men det er ikke bare det jeg frykter. Jeg er også redd for alle måtene de kan torturere meg på, sa hun.

[img113639_2RM]

Gjenforening

For Nahid og hennes familie er livet å preget av stor usikkerhet. Det er ingen som med sikkerhet kan si om de noen gang kan treffes igjen.

– På telefonen har hun sagt at hun ikke vet noe om framtiden. Det virker som om politiet i Iran bruker svært lang tid med å behandle hennes sak. Det er mye "vente og se", sier Nahid Imenspahi til Sørnett.