- Man kan føle seg alene om stammingen, men når man treffer andre skjønner de at det ikke er slik, sier styreleder i Norsk interesseforening for stamme (NIFS), Martin Aasen Wright.

Han mener det er viktig at mennesker som stammer er åpne om det.

Med lokallag kan medlemmer i samme område lettere kunne møtes jevnlig for å kunne snakke sammen.

[img133998_2RS]

- Først og fremst innebærer det å ta initiativet. Når man ønsker å opprette et lokallag, er det noen formaliteter som å registrere det i Brønnøysundsregisteret og lage vedtekter. Dette kan vi hjelpe til med. Det viktigste er at man har man lyst til å samle likesinnede i Kristiansand for å hjelpe andre som stammer, sier Wright.

Med lokallag kan medlemmer i samme område lettere kunne møtes jevnlig for å kunne snakke sammen.

Til nå er det opprettet lokallag i  Trondheim, Stavanger og Oslo.

Internasjonale stammedagen

Idag er det den internasjonale stammedagen og temaet NIFS har valgt å ha fokus på i år er nettopp "Åpenhet om stamming".

-  De som stammer bør fortelle hva det innebærer, med den hensikt at de man prater med skjønner hvordan de skal respondere, sier Martin Aasen Wright.

Han har selv erfart at personer han snakker med kan bli utålmodig eller usikre, og ikke vet hvordan man skal oppføre seg i ventetiden. Dette kan oppfattes som ekstra vanskelig for den som stammer. Da bør man, i stede for å rømme unna, prøve å ta litt mer kontroll over situasjonen.

- Man må være litt mer på offensiven! Særlig hvis man egentlig synes det er vanskelig å snakke om det. Det er lett å ha defensiv og unnvikende holdning. Vi har jo valgt en åpen holdning, så når det passer seg sier vi noen ord om hva stamming er. Dette er en form for ufarliggjøring, som gjøre det enklere for oss selv, men også menneskene man konverserer med.

Forsøksordning gjennom NAV

Tekniske hjelpemidler for taleflyt gjør at personer som stammer eller har løpsk tale kan forbedre sin taleflyt. Teknologien i apparatene gjør at mange deltakere i forsøksordningen opplever at bruddene i talen forsvinner, og at tempoet i talen forbedres. For noen vil ikke talevanskene forsvinne helt, men de vil kunne mestre sosiale situasjoner og arbeid bedre. Tidligere var ordningen med utlån av taleflythjelpemidler begrenset til å gjelde personer over 18 år i arbeid, under høyere utdanning eller i attføring. Fra 2015 er ordningen utvidet til å også gjelde barn og unge.

- For å sikre en god formidlingsprosess av taleflythjelpemidler, er det inngått et samarbeid med Statped. NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland har forvaltningsansvar og spisskompetanse på hjelpemidlene, mens Statped innehar spisskompetanse på taleflytområdet. Samarbeidet er spesielt viktig for å sikre en god faglig kvalitet i utprøving og oppfølging, sier Tove Gjesdahl NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland.

Det er NAV Hordaland som har hovedansvaret for forsøksordningen på landsbasis. De samarbeider med Statped.

- Det overordnede målet for forsøksordningen er å høste erfaringer for å kunne avgjøre om denne typen hjelpemidler bør tilbys gjennom folketrygden til personer som stammer. I statsbudsjettet som er lagt frem for 2016, fremkommer det at forsøk med hjelpemidler til personer som stammer avsluttes ved utgangen av 2015, og vil bli evaluert. Varigheten av forsøksordningen er således politisk besluttet, sier Tove Gjesdahl.

[faktaboks]

Når du snakker med en som stammer

Interesseforeningen er opptatt av at man skal snakke på vanlig måte og se på den som stammer som en hvilken som helst annen samtalepartner.

-Vær en god lytter og konsentrer deg om det som blir sagt, i stedet for måten det blir sagt på, heter det på www.stamming.no. Videre står det at man skal følge vanlig høflighet under samtalen;

- Unngå å avslutte ord og setninger for den som stammer. Dette kan være frustrerende for stammeren, og dessuten kan det hende at du gjetter feil. Denne "regelen" skal likevel ikke overdrives. Husk at fleip, avbrytelse og det å snakke i munnen på hverandre også hører med i en normal samtale mellom venner.