Det er et rikt oppmøte av mennesker som vil vise sin solidaritet til de rammede av UDIs vedtak om å si opp kontrakten med Kristiansand kommune. Plakater med budskap som "humanity before papers" og "tvangsflytting skader barn" skytes i været både av store og små.

Gruppeleder i Ap, Mette Gundersen, var en av politikerne som reagerte kraftig da vedtaket ble kjent på formannskapsmøtet denne uken.

- De fleste politikerne var enige om at vår stemme skal og må høres, vi som kommune må reagere på vedtaket, sier en engasjert Gundersen i hennes appell.

Videre påpeker hun at det ikke bare gjelder voksne, men familier og små barn som har fått nye venner og går på skole, som rammes.

- Folk som har fått seg arbeid, står plutselig uten jobb. Det er ikke slik vi ønsker å drive arbeidsgiver- eller integreringskommunen vår.

Barna mest sårbare

En av de rammede, Sophie, forteller at hun bekymrer seg for sin sønns fremtid.

- Jeg har fortalt min sønn at vi skal flytte, og at han må begynne på ny skole. Vi blir flyttet hver fjerde måned, og får ikke mulighet til å ha et stabilt liv, det har vært traumatiserende.

Joshua går på skole, han synes det er kjedelig at han og moren må flytte nå.

- Det tar lenger tid for meg å gå til skolen, og jeg må flytte fra vennene mine. Det er kjedelig at jeg må flytte til et sted jeg ikke kjenner noen, for jeg trives der jeg bor nå.

Han sier hans drøm er å ha det fint og at ingen skal plages og mobbes.

[img161594_2LM]

Viggo Lütcherath fra KrF, sier han opplever enormt stort engasjement fra mennesker i Kristiansand. Han vil ta i mot langt flere flyktninger enn hva som blir gjort i dag.

- Det går spesielt utover barna. Vi vil at barns beste skal telle i asylsaker, vi ønsker å overføre ansvaret for barn som kommer til Norge alene til barnevernet, slik er det ikke i dag.

Torbjørn Jørgensen, fra organisasjonen Limbo, er enig, og sier forholdene på mottak ofte er vanskelige og stressende.

- Når et mottak legges ned er det beboerne som står igjen som de store taperne. Barna er de mest sårbare i dette, og mennesker uten oppholdstillatelse og arbeidstillatelse.

Barnas stemme

[img161594_3LS]

Monika Strandmyr vil gi asylbarna en stemme. Hun mener papirløse og asylbarn, bør få bli i Kristiansand.

- Vi protesterer på at UDI vil flytte asylbeboere til andre steder i landet. Vi må vise respekt for mennesker, tvangsflytting skader barna.

Hun leste opp et brev ei 13 år gammel jente skrev til UDI.

"Kjære UDI. Jeg vil gjerne fortsette å bo i Kristiansand. Jeg vil ikke dra fra mine venner, det er som om jeg svikter dem. Vennene mine er lagd av gull. Jeg har kjent de i seks år, jeg bare elsker de. Jeg vil fortsette med talentet mitt, det er å tegne. Jeg elsker å tegne, jeg gjør det hele tiden. Dere aner ikke hvor mye dette stedet betyr for meg. Hjertet mitt blir knust, i mange biter hvis det kommer til å skje. Jeg vil ikke bli behandlet på denne måten, jeg er et barn. Jeg har gledet meg til ungdomsskolen kjempelenge, og så skjer dette. Jeg ber dere om at jeg og familien min får lov til å bli her. Jeg har hatt så mange fine opplevelser, som fargespill og tur med skolen, forestillinger, jeg har vokst inn i dette stedet med så mange forskjellige og snille folk. Jeg elsker bare dette stedet. Jeg kunne gjort alt for å få lov til å være med vennene mine. Jeg har aldri hatt så gode venner. Jeg er lei av å flytte. Jeg og mamma har det vanskelig for tiden, jeg håper dere forstår dette og gir oss lov."

- Jeg sier: Kjære folket vårt, kjære politikere, kjære staten Norge, kjære deg, kan dere høre? Kristiansand er den internasjonale og rause byen, la oss fortsette med det, avslutter Strandmyr sin appell.

[img161594_4LM]

Livet på vent i 10 år

Lula Berhane fra eritreisk kvinneforening, står sammen med en gruppe papirløse kvinner, uten oppholdstillatelse. Kvinnene snakker ikke norsk, så Berhane forteller historien deres.

- Noen har bodd her i 10 år, uten oppholdstillatelse, og lever på 900 kroner i måneden. De får ikke jobbe, forsørge familien sin, bli integrert og lære norsk. De gjør ingenting, er det rettferdig?

Kvinnene bor på det statlige mottaket, og vet ikke hvor de skal bo fremover.

- Den psykiske tilstanden blir bare dårligere og dårligere, er det slik vi vil ha det i Norge? Jeg synes vi må ta hensyn til voksne, barn og alle mennesker, de har rett til å ha det greit. De har opplevd mye fælt før de kom til Norge.

[img161594_5LM]

Lever i usikkerhet

[img161594_6LS]

En annen kvinne, Anna, sier at hennes fremtid ikke ser så lys ut.

- Problemet er at vi har blitt flyttet så mange ganger fra et hus til et annet, og har måttet kaste tingene våre. Vi blir fulgt med på, og kan ikke leve som frie mennesker.

Amina Dahin er klar i sin tale, hun sier nei til nedleggelse.

- Det er mennesker vi snakker om, ingen liker å bli tvangsflyttet, sier hun i sin appell.

Hun forteller om sin opplevelse på asylmottak, hun var heldig og måtte bare flytte én gang.

- Det var vanskelig for barna mine å få venner og føle seg trygg på det nye stedet. Vi må stå sammen og vise solidaritet til menneskene rundt oss. Jeg føler med barna og foreldrene, og de utfordringene de møter når de blir nødt til å flytte.

Penger fremfor menneskelige behov

[img161594_7RS]

Odd Bjarne Ellefsen, blir introdusert som internasjonal prest. Han åpner med at dagen i dag handler om hvordan vi tar i mot mennesker som kommer til Norge for å søke beskyttelse.

- Et asylmottak skal gi mennesker på flukt trygghet i en usikker hverdag. Nå skal vårt statlige mottak legges ned.

Han legger vekt på "humanity first", og lurer på om dette er norsk asylpolitikks prioritet.

- Skulle ønske svaret var ja, men det er nok nei. Penger settes fremfor menneskers behov og trygghet.

Presten legger til at han ikke misunner de som arbeider i UDI.

- Jeg misunner ikke de avgjørelsene de må ta, for noen ganger må avgjørelser tas, uten at det finnes gode løsninger.

Ellefsen peker på et system hvor økonomiske hensyn veier tyngre enn menneskers behov for trygghet og tillit.

- Hvordan kan vi tillate å ha et system der vi flytter mennesker rundt som om de var pappesker?

Nedgang i antall asylsøkere

Antallet asylsøkere har gått ned fra 30 000 til 10 000 i løpet av to år, dette er grunnen til at UDI har vedtatt at flere mottak må legges ned nå.

Regionsdirektør, Tormod Stavenes, sier til Fædrelandsvennen at de har foretatt en samlet totalvurdering av kostnader og andre faktorer når de har tatt beslutningen.