Elevenes tilstedeværelse er nemlig et av de største fokusene Kvadraturen skolesenter har for at flest mulig skal fullføre og bestå opplæringen.

- Dersom en elev ikke kommer på skolen blir de kontaktet med en gang for å vite hva årsaken til fraværet er, forteller Bjørn Erik Tobiassen som er avdelingsleder for elektro. Skolen har også god oppfølging hos elevene gjennom tilbakemeldinger, vurderinger og variert undervisning.

Lite fravær
Elev Khuong Huynh (18) går automasjon ved Kvadraturen skolesenter. Han synes det er flott at lærerne tilrettelegger for elevene og snakker med dem om forbedringspotensial. For å fullføre videregående opplæring er han bestemt på å få gode resultater, vise at han vil jobbe og ikke bråke i timene.

- I min klasse er vi ivrige på å komme på skolen, legger Huynh til. Han forteller at det er normalt at elevene i klassen ikke har noe fravær.

- Jeg aldri hatt tanken om å droppe ut, forteller Huynh, som ønsker å bli ingeniør.

Drop-outs
Hele 71,8 prosent av elevene i Vest-Agder fullfører og består videregående opplæring, mens på nasjonalt nivå ligger prosenten på 69. Med disse tallene ligger Vest-Agder på en fjerdeplass i Norge. Bare henholdsvis Akershus, Oslo og Sogn og Fjordane har bedre resultater.

[img94554_2RM]

Fylkesutdanningssjef, Arly Hauge, forteller at nesten fem prosent dropper ut av skolen på nasjonalt nivå, mens i Vest-Agder er det bare 3,5 prosent som slutter. Hauge mener det er viktig å holde elevene i skolen og hjelpe dem til å fullføre. Han nevner fem utfordringer det må jobbes med i Vest-Agder for å forebygge dette: grunnskolepoeng, strykfag som for eksempel matematikk, påbygg, kjønn og læreplasser.

- Grunnskolepoengene i sør er lavere enn på landsbasis, informerer Hauge, derfor trengs det tettere samarbeid med kommunen. I høst ble det også startet et arbeid for flere lærlingplasser til elevene, fordi det kan være en utfordring.

- Noen elever dropper ut av skolen fordi det er vanskelig å få lærlingplass.

Ny giv
[faktaboks]Gjennom prosjektet Ny giv fokuserer lærerne på å gi tilbakemeldinger, vurdere elevens arbeid og skape godt arbeidsmiljø. Dette er også de punktene som har gitt best fremgang og resultater hos elevene. Elevene får også tilbud om intensivkurs dersom de stryker i noen fag, fordi skolene ønsker at flest mulig skal fullføre videregående skole. Matematikk, naturfag, norsk og kroppsøving er gjengangere som såkalte strykfag. Bare tre år tilbake visste en ikke sikkert hvor elevene strøyk, men gjennom Ny giv og forskning har dette blitt klart.

Spesialklasser ingen effekt
Hauge forteller at lærerne ikke jobber på sin egen måte, men ut i fra forskningsbasert arbeid. Professor John Hattie tok for seg over 800 metaanalyser som var basert på 52.000 studier med hele 83 millioner elever.

- Gjennom disse studiene viser det seg at spesialklasser ikke har hatt noen effekt, forteller Hauge. Det som har gitt best effekt er nettopp vurderinger, tettere oppfølging og tilbakemeldinger fra lærere. Ny giv prosjektet varer ut 2013, men Arly Hauge er trygg på at det fortsetter i 2014.