- Vi har diskutert hvorvidt studentene trenger flere tilbud innenfor journalistikk. Vi må følge med på trendene, og prøver å komme med noe som trekker flere studenter til dette fagområdet, forteller lærer ved Mediehøgskolen Gimlekollen (MhG), Espen Sem Sørmo.

Tidligere denne uken var Sem Sørmo på Nordisk journalistkonferanse i Oslo. Representanter fra Høgskolene i Oslo, Bodø, Volda, Stavanger, BI og Universitetet  i Oslo samlet seg for å diskutere en eventuell bundet treårig bachelor og en mulig master i journalistikk. Slik bacheloren er nå, er det to obligatoriske år med teori og praksis innenfor journalistikk, og et annet år innenfor et valgfritt fag.

Grunnen til at skolene vil innføre treårig bachelor er fordi studentene blir yngre og yngre, og vet ikke hva de går til. Mange kommer rett fra videregående.

- Studentene i dag har lite samfunnskunnskap i forhold til tidligere studenter. Før i tiden tok folk toårig journalistikk som en påbygning etter andre samfunnsknyttede utdanninger, sier Espen Sem Sørmo.

Planen er et teoretisk 1.år for å forberede studentene på å studere og for å øke samfunnskunnskapene deres. Lærerne synes det er viktig at studentene er engasjerte, og er opptatt av og forstår samfunnet.

MhG er den eneste skolen med journalistikkutdanning som tilbyr både intern og ekstern praksis, og som har utstyr til alle studentene.

- Vi ønsker fortsatt å ivareta et særpreg for studiet på MhG,  slik at det trekker studentene hit. Vi ønsker ikke nødvendigvis å ha et teoretisk 1.år, vi vurderer om det skal være litt mindre praksis sammenlagt, men mer fordelt over tre år, forteller Sem Sørmo.

Aleksander Flatøy (20), som er 1.årsstudent ved Mediehøgskolen, sier han valgte skolen fordi han har en lidenskap for TV og radio.

[img599_2RS]

- Jeg valgte det også fordi Gimlekollen har praksisordning, men jeg tror ikke det hadde vært noe problem for meg å begynne hvis det var et år med teori, forteller Flatøy.

Han tok sitt valgfrie studieår i fjor på studiet kristendom grunnfag i Bergen.

2.årsstudentene Eirik Haugen Aspaas (21), Nicklas Storeng Smelror (22) og Øivind Moen Eskedal (21) ser litt annerledes på det.

- Det er bedre å starte med praksis, for da får man vite om det er det man vil, sier Haugen Aspaas til Sørnett.

- Jeg synes det er best som det er nå. Nå kan man spesialisere seg på det man vil, forteller Moen Eskedal.

De tre lurer på om den treårige bachelorplanen til MhG kan være av skolens egen økonomiske vinning. De forklarer at man like gjerne kan gå det siste året på Universitet i Agder (UiA), istedenfor å betale skolepenger til MhG.

-Vi gjør ikke vurderingene ut i fra penger. Hvis det blir mer teoretisk 1.året vil det bli en mulighet for at det koster mindre penger enn de resterende årene, svarer Espen Sem Sørmo når Sørnett spør om det tredje året er for egen økonomisk vinning.

Han tror en treårig utdanning vil gjøre studentene mer skikket når de kommer ut i jobb.