- Rådyra holder seg mest mulig i ro for å spare energi, og det er derfor viktig at de ikke blir forstyrra og skremt. Til skigåere som møter på elg og rådyr sier vi at de ikke skal følge etter dem, men la dem få lov til å ligge i fred. Klarer de å ligge i ro, så klarer de seg, sier Brøvig.

Han forteller at elgen klarer seg bedre enn rådyra, som også er drektige i denne perioden.

- Spesielt rådyra har det nokså tungt på grunn av tung fremkommelighet i den løse snøen. De har vanskelig for å få tak i mat og er heller ikke så fornøyd med de mange minusgradene, opplyser Brøvig.

- Forholdene er mer ekstreme i innlandet enn kystområder som Randesund, påpeker Brøvig.

Hvor holder rådyra til og hva spiser de?

- De trekker inn i granfelt for å finne ly for snø og vind, samtidig er det mindre snø der. I granskauen kan de oppholde seg i flokk på 5-6 dyr. De graver seg ned i snøen for å finne tørt gras og løv på bakkebunnen. Ellers spiser de knopper, bark, løvkvister og eikeblader, informerer Brøvig.

Brøvig forteller at viltnemda har hørt om tilfeller hvor rådyr har trukket til tettbebygde områder, men advarer mot å begynne å fôre kraftig midt på vinteren:

- Det er greit å hive ut litt gulrøtter og epler, men ikke i store mengder. Det nye kostholdet kan føre til mageproblemer hos dyra, sier Brøvig.

For å bedre forholda til dyra, har viltnemda vedtatt ekstraordinær båndtvang. Dette har fått konsekvenser for harejakta som dermed har blitt stoppa tidligere enn vanlig.